Flere politikere sier at man har behov for det grønne skiftet for å redde klima, men disse politikerne vet ikke hvor mye det koster for det grønne skiftet og dermed blir det grønne skiftet som et luftslott.
Faktum er at det grønne skiftet koster det norske samfunnet og næringsliv mange milliarder. Den norske stat pøser inn med milliarder av kroner til prosjekt som «kanskje» fungerer og driver en slags planøkonomi. For at det skal være liksom lønnsomt med vindkraft og batterifabrikker.
Mange av de grønne prosjektene er for kostbar og ren sløsing, her tar jeg for meg noe av sløsingen (kostnadene fant jeg fra forskjellige artikler hos NRK, Finansavisen og DN).
Man kan ta havvind, de kommende havvind-prosjektene har en total kostnad som ingen vet enda hvor mye det blir.
Sørlige Nordsjø 2 har en beregnet at det skal koste 23 milliarder kroner, Utsira Nord har en beregnet at det skal koste 7,2 milliarder kroner.
Dette vil si at bare de to prosjektene har en kostnad på rundt 30 milliarder av kroner, på noe som kanskje kan fungere.
Vindkraft på land, som blir subsidiert av såkalte grønne sertifikater, der penger går fra staten og til utenlandske fond som ingen vet hvor pengene går til, og i tillegg ødelegger den norske naturen.
En NRK-artikkel fra 7. mars 2023 viser at 73 prosent av vindkraft som er på norsk jord eies av utenlandske selskaper.
Elektrifisering av gassanlegg og karbonfangst – hvor dyre prosjekter?
Nylig ble Northern light startet opp. Prosjekt har en total kostnad på 25 milliarder kroner der 16,8 milliarder blir statsstøtte. Melkøya prosjektet har en estimert kostnad på rundt 37 milliarder kroner. De to prosjektene har en estimert total kostnad på rundt 62 milliarder kroner.
Batterifabrikkene
I følge Finansavisen har staten investert i Morrows Batteries med rundt 1,73 milliarder kroner. Morrows Batteries gikk i 2021 med underskudd på rundt 37,3 millioner kroner.
Freyer Batteries – ifølge NRK-artikkel 16. november 2023 – brukte 2,8 milliarder kroner på fabrikken. Totalkostnaden på Freyer Batteries er ukjent, men ifølge NRK-artikkel 16. november 2023 har staten bidratt med 190 millioner og at batterifabrikken som ligger i Mo i Rana blitt satt på pause.
Da er det store spørsmålet, hvor mye penger skal den norske stat pøse ut på prosjekter som ikke gagner det norske næringslivet?
Vi er kjent med at flere og flere norske bedrifter går med underskudd, og det blir bare mer og mer av små og mellomstore bedrifter som går konkurs på grunn av at kostnadene til de lokale bedriftene har eksplodert.
Den norske stat er ikke bærekraftig med det grønne skiftet med så mange ulønnsomme prosjekter.
INP vil at små og mellomstore bedrifter skal lykkes i Norge, og det må gjøres med å endre skattegrunnlaget sånn at det blir lønnsomt å starte opp næringsvirksomhet i lokalsamfunnene rundt om i Norge.
INP vil reversere milliard-subsidier til det grønne skiftet, på grunn av at det ligner mer på planøkonomi enn det gagner det norske samfunnet.
Skal det norske samfunnet være en industrinasjon så må man vekk fra luftslott og heller bruke sunn fornuft og bygge opp lokalsamfunn og gjøre det lettere for bedrifter til å utvikle seg i Norge.
