«Kjære barn, du e framtia for mæ, alt æ trur på ska væks ilag med dæ, du e sannhet og sang, sjølve livet»
Overskriften er stjålet, frimodig, fra Åge Aleksandersens sangtekst til låta «Eldorado».
Hvorfor, og hva vil nå Sigve oppnå med dette kan man så spørre. Enten du spør, eller ikke, så skal du få et svar, dersom du orker å lese videre.
Den siste tiden har det skjedd veldig mye i et område som jeg har omtalt flere ganger tidligere, Vågen. Jeg har ved en, eller flere, tidligere anledning(er) beskrevet områdets potensiale sett med mine øyne. Nå har jo mye skjedd allerede, og mer er i emning.
Kranaskjæret har blitt en perle som lar gjestene bevitne båter, havn, Mellomverftet og gjennomgangstrafikk, samtidig som de kan nye enten tørt, vått eller begge deler fra en utmerket restaurant.
Kulturfabrikken er i et forbausende tempo på vei til å bli realisert. Det er booket konserter og arrangement der, og denne mannen (gutten) gleder seg i alle fall enormt over hvor bra dette kan bli for byen vår, og ikke minst for Vågen som område.
Mellomverftet med sin tjærelukt, sine flotte utstillinger, opplevelsesområdet og historieformidling, står som et vitnesbyrd på Kristiansunds lange og solide historie, og ikke minst håndtverkstradisjonene som er bevart der.
Levende vågen og ungdommene som, forhåpentligvis får lov til å fortsette med sitt virke der nede, er med og skaper liv, og tradisjonsbæring, til området. Hvem skal bære historien videre om ikke ungdommen? Jeg bare spør.
Småbåtlaget og alle de flotte båtene som ligger der nede, kan beskues av alle. Jeg har selv, ved flere anledninger, stått og «siklet» på en båt eller to der nede, og drømt meg litt vekk fra asfalten. Helt til jeg kommer på at jeg ikke er serlig god på ivaretakelse av farkoster. Sådet får nok bli med drømmen.
Nå settes det opp en ny lekebinge for de som trives best med små hjul under beina også. Helt fantastisk. Hva er bedre enn å legge til rette for at «rotløs ungdom» kan slå røtter? Et genialt valg spør du meg, selv om jeg ikke er tøff nok til å spenne på meg «in-lines» igjen etter 20 pluss år uten hjul på beina.
Kaffebrenneriet innerst i vågen vil nok også merke den fantastiske utviklingen området har fått den siste tiden, og det er jammen ikke annet enn vel fortjent. Det nede er det kultur og historie i hopetall. Alle som er i Kristiansund, i alle fall alle som bor i Kristiansund, burde vært pålagt et besøk til Kaffebrenneriet, om ikke annet, så for å gjennkjenne litt av byens historie.
Så hva har dette med Åges sangtekst å gjøre?
Alt. Absolutt alt. Fordi dersom Vågen som område, og historien til Kristiansund som den blir båret fram der nede, skal overleve og bringes videre, så må vi la barna, og ungdommen, få et eierforhold både til området, og til historien.
På Kulturfabrikken må barn og unge slippe til, og det vet jeg de kommer til å få.
På Kranaskjæret må barn og unge få komme, og det får de.
På Mellomverftet må barn og unge ønskes velkommen og få oppleve, og lære, områdets historie, og det gjør de.
Gjennom levende vågen må barn og unge som har et litt annet opplæringsbehov enn det jeg hadde, få mulighet til å lære, til å oppleve, og til å ta del i Kristiansunds historie, og det får de, så lenge tilbudet opprettholdes og gjerne styrkes.
Ved å finne rotfeste i Vågen, med den nye skateparken som utgangspunkt, vil trolig mange barn og unge, som ikke har andre fritidsinteresser eller sysler, kunne finne, ikke bare en glede, men også en ro som de har behov for i livet sitt for å mestre hverdagen. I et historisk betinget område. Nesten litt «påtvunget læring».
Gjennom å la barn og unge få oppleve prosessen med brenning og kverning av kaffe, i et historisk levende bygg som Kaffebrenneriet er, kan vi sikre at Kristiansunds historie lever videre.
Så overskriften er veldig relevant. Barna våre er både nåtiden og framtiden. Barna våre skal arve det vi etterlater oss. De skal bringe historien videre.
Slik jeg ser det, vil Vågen slik den nå utformes, være med å sikre akkurat dette. At barna i Kristiansund både lærer om, og bringer, historien videre.
En bonus vil jo være at der barna er, og lærer, er gjerne foreldrene også. Folk trekker med seg folk. Vågen fortjener folk.
Så tilbake til Åge, for å avslutte det hele. Jeg øyner et håp om at Vågen skal bli et «Eldorado» for både barn og voksne i tiden som kommer.
God sommer!
