Vi er partiet Liberalistene og er nye i det politiske landskapet. I år stiller vi til valg i både Molde og Ålesund (kvinnelig listetopp). Vi har også ei liste for fylkeskommunen (kvinnelig listetopp). Siden vi kommer lite i media, er det fullstendig forståelig at stadig flere som har oppdaget oss også spør etter meningen vår om bompenger. Saken har i det siste eksplodert, fordi det finnes et annet parti som har den som eneste kampsak. Heldigvis finnes ikke slike lister her i fylket. De driver jo skalkeskjul for høyere eiendomsskatt og en generell høyere skatteseddel for en del investeringer listas pådrivere tåkebelegger. Møt heller partiet som er både mot bompenger og mot ytterlige skatter eller avgifter. Les her hvorfor vi ikke kommer til å skifte mening når vi kommer i maktposisjon.
Etter en del tid jeg har tilbrakt i anti-bompengegrupper over hele landet, destillerer jeg to ulike standpunkt. På den ene siden er sentimentet "jeg liker ikke, men vi må", og på den andre siden heter det "uansett imot". Begge ståsted er interessante å forske på. Det første ståstedet bygger på et negativt ansvarsprinsipp som gjør at folk tvangsbelegges til et felles formål. Skattesystemet fungerer egentlig slik også idag. "Vi tar til ditt eget beste". Dessuten forsvinner pengene i et fond som folkevalgte kan budsjettere til hva som helst. At alle skattepengene brukes til vei er regelrett svada. Hver gang vi passerer en bomstasjon går én krone og 12 øre til administrasjon. Hvis du teller alle passeringene dine opp ila. ett år, er det veldig lett å nå et liknende bedrag på en døgninntekt som går til byråkratens honorar. Vi kan greit hevde at en aktiv nordmann som passerer to-tre-fire bomstasjoner per døgn, jobber minst én dag gratis for å fylle byråkratens lommer. Sjansen at man blir fattig gjennom kasinospill er lavere enn ved at man flås av bompengesystemet.
Allikevel, selv om byråkratene ikke eksisterte og bompengeinnkreving skjedde over skatteseddelen, kan jeg ikke si at dette er et dugelig system. Denne hypotesen utelukker fremdeles ikke at de 80% bompengene vi virkelig betaler til samferdsel går til veien vi bruker. Hvis vi holder regning med forrige faktum og håndterer finansfordelingen som ble foretatt før det nye vedtaket om revidert bypakke, må vi anslå at knapt halvparten (maks. 48%) av bompengemidlene brukes til vei. Resten går til kollektivtiltak og sentrumsutvikling, altså ikke-bilrelaterte planer. Bilisten ser altså litt mer enn halve bompengeinnkrevinga forsvinne til formål han ikke nødvendigvis ønsker å betale for. Å forene faktaene med prinsippet at forbrukeren betaler blir utrolig vanskelig å forsvare. Det er jo ikke engang proporsjonalt.
På toppen av alt, og selv om bompengene sto i forhold til forbrukerens bidrag, så er et statlig bompengesystem moralsk uforsvarlig pga. den statlige datainnsamlingen som skjer. Retten ville ha straffet private bompengeselskap som skulle tukle med persondata. Ville dette skje med fylkeskommunen? I hvilken grad er vi sikker på at staten ikke misbruker våre opplysninger? For noen kan dette virke som et konspiratorisk spørsmål, men for mange individer som setter pris på en smule anonymitet kan dette være et brysomt tema. Terskelen for å saksøke et statlig nivå er i hvert fall høyere og mer kostbart enn å saksøke et selskap.
Selv sitter jeg i et parti som mener at helprivate selskap uten politisk binding kan få kreve bompenger. Er det ikke det samme? Ja og nei. Jeg vet at vei og kollektiv kan godt organiseres av private. I utlandet fungerer dette godt og da mener jeg vestlige land som har sammenlignbar velferd. Forskjellene økes ikke med privatisering. Det skapes flere jobber, nye lærlingeplasser og pusterom til næringslivet. Vi trenger private selskap som bygger, kvalitetssikrer og utfører etter forbrukerens ønsker og behov. At de tar utbytte trenger ikke å bety noe negativt. Tenk om MFK og AaFK hadde vært styrt av fylkeskommunen. Det ville ikke ha fungert.
Helprivate selskap gjenfordeler ikke midlene til alt annet enn vei, de ville ha brukt bompengene for å nedbetale raskere. Fordi de kan satse kun på området de forvalter: vei. En slik gjenfordeling, eller en "bypakke" for å si det med en eufemisme, er en modell med evig levetid: kommunerepresentanter vil alltid finne på noe som kan finansieres gjennom bompenger. Slik kan de legitimere en varig levetid til bompengeinnkrevingen. Således kan bommene vare og vare. For all del hadde Ålesund kommune ikke trengt å investere så mange milliarder i kollektivsatsing. Jeg synes det er synd at ikke engang OPS-samarbeid vurderes og at fellesskapet og "massene" må bære alt. Alt på grunnlag av at en rødgrøn statsråd opplevde "dårlige erfaringer" med offentlig-privat samarbeid i det forrige tiåret? Det er ikke slik vi må satse eller tenke. Men det er bare min personlige mening. Hele bompengedebatten er for snever. Den handler jo kun om FRP-ståstedet og det rødgrønne ståstedet, med all respekt. Også mediene har selvsagt sitt ansvar i å dekke en bred forståelse av hva bompenger betyr. Forhåpentligvis gjennomskuer også "uansett imot"-folkene dette. At det fins andre metoder enn å bare slette gjelda med oljepenger eller at en høyere skatteseddel er saliggjørende.
Mitt navn er Henning Van Duffel, er fylkesleder i Liberalistene. Du vil ikke finne meg på listene i årets valg. Det er fordi jeg vil at alle de andre får sjanser. Selv gjør jeg det ideologiske arbeidet, som finner sitt fundament på min 8-års erfaring fra inn- og utland. Foto: Privat
