I 40 år har norske Porsche-entusiaster hatt sin egen klubb. – Ikke snobbete, mener en av grunnleggerne.
Den nest siste dagen i desember 1980 møttes 17 personer på et kontor i Y-blokka i Oslo, og stiftet det som ble hetende «Porsche Klubb Norge». Sven Furuly (65), som ble valgt til første formann, har nå skrevet boka «Lidenskap – Porsche Club Norge 40 år» på oppdrag fra klubben.
Sven er fortsatt medlem og har to Porscher i garasjen. Hans aller første var en 914 han kjøpte i 1975. Siden den gang har han eid det aller meste av Porsche-modeller, men ingen nye.
– Den nyeste Porschen jeg har hatt, er en 1996-modell. Jeg har hatt 19 Porscher, og jeg vet hvor alle bortsett fra én er. Det var en 924 Turbo som ble stjålet, og sikkert slaktet. Jeg er ikke opptatt å kjøre fortest mulig, jeg er en touringmann. Jeg kan ikke skru engang. Da er klubben fin å ha. Der får man alltid hjelp.
Skipsredere og studenter
I dag teller klubben 2500 medlemmer og arrangerer alt fra treff og turer til kjørekurs, motorsport og banekjøring. Det sosiale er viktig, forteller Sven.
– Her gjøres det ikke forskjell om du er skipsreder eller student. Faktisk trenger du ikke engang å eie en Porsche for å være medlem, sier han.
Sven er opptatt av at Porsche på ingen måte er en sossebil.
– Når det går kraftig oppover i økonomien, er det Ferrari og Aston Martin og slike biler som fortrekkes av dem som skal vise seg fram. Rundt tusenårsskiftet ble også status vridd fra sportsbiler til SUV-er. Som for eksempel Porsche Cayenne.
Historien
Porsches første personbil kom i 1948, med modellen 356. Samme år fikk bilimportøren Harald A. Møller ansvaret for merket i Norge. Sven kan fortelle at Møller i løpet av de 25 første årene importerte fem biler, én 356 og fire 914. Bilene er for øvrig fortsatt kjørbare, og de er i Norge. På midten av 80-tallet tok Bertel O. Steen over.
– Fram til 1980-tallet var Porsche-eiere entusiaster. Skulle man flotte seg den gangen, hadde man Mercedes eller BMW, sier Sven.
Da jappene dukket opp utover 80-tallet, ble det litt annerledes. En del av dem syntes nok Porsche var helt ok som statusmarkører. I 1986 ble det registrert 26 nye Porscher i Norge.
– Da jappetiden krasjlandet, var det mange som måtte kvitte seg med bilene. Her var forskjell på jappene og entusiastene. Førstnevnte hadde gjerne lånt for å kjøpe, mens entusiastene hadde kjøpt bil for egne penger.
Viktig for merkevaren
Det gjorde at bankene plutselig satt på mange Porscher, som ofte ble solgt videre til entusiastene. Nybilsalget stoppet også opp. I 1988 ble det tatt inn én ny Porsche til Norge. På slutten av 90-tallet tok dagens importør, Autozentrum Sport, over importen.
– I 1999 gikk Porsche inn og tok over styringen av Porsche-klubbenes designprofil. Fra klubb til club og så videre. Det ble en del av merkevarebyggingen til Porsche, sier Sven.
Det bekrefter Morten Scheel, administrerende direktør hos importøren.
– Porsche-klubben er viktig for merkevaren Porsche på flere måter. Vårt mål er å engasjere våre kunder til å bli en del av merket, og klubbmedlemmer er jo fremste representantene for nettopp det.
Morten kaller medlemmene for «ambassadører».
– Samtidig som klubben tilrettelegger for bilrelaterte opplevelser som banedager, utflukter og treff for bilentusiaster. Porsche Norges visjon er å levere skreddersydde bilopplevelser, og gjennom sånne arrangementene bidrar klubben i å oppfylle visjonen.
Han mener det er viktig at klubben har sin egen identitet og ledelse.
– Og vi setter veldig stor pris på jobben som gjøres og ønsker gjerne å bidra til gode initiativ. Som for eksempel boken om førtiårsjubileet.
Sven har jobbet med boken i to år, og resultatet er en rikt illustrert murstein som veier 2,5 kilo, der en rekke aktører i det norske Porsche-miljøet er med.
Skamløst snobberi?
Karl Eirik Haug bekrefter at klubben ikke er for snobber. Han har skrevet en rekke saker om Norges mange bilklubber for bladet Motor, og har møtt en mengde bilentusiaster gjennom artikkelserien «Mitt kjøretøy» i Dagens Næringsliv.
– Porsche har blitt såpass akseptert, og er et mer alminnelig syn enn for bare få år siden, så folk med brennende behov for skamløst snobberi må finne seg andre arenaer enn Porsche-klubben. Det hjelper også at klubbmedlemmene i økende grad har bakgrunn fra vidt ulike yrker og sosiale lag. Klubben har innslag av en rekke samfunnsprofiler, spesielt innen underholdning og finans, sier Karl Eirik.
Ifølge Karl Eirik er den arketypiske snobben en som i bunn og grunn ikke har råd til Porsche, men som ønsker sterkt at han hadde det.
Kostbar kvalitet
Porsche er kjent for å være driftssikre, og det anslås at 75 prosent av alle Porscher som er produsert, fortsatt er på veien. Bilene er også kjent for å være ganske dyre.
– Porsches filosofi er at den billige Porschen er en brukt Porsche. Man kan starte med en 944 som koster fra 100.000, eller en Boxster som koster rundt 130.000. Det er lett å få tak i deler, og de er billige å holde. I tillegg får du gleden med å være med i Porscheklubben, sier Sven
Han nevner at det er forskjellige typer Porsche-eiere. Folk som har Macan, Cayenne og Panamera, glemmer nemlig ofte en ting:
– De har ikke fått med seg at det er hilseplikt mellom Porscher når man er ute og kjører.
Taket av
Sven og kona er mye på tur, fram til i fjor blant annet med en 365, den eldste Porsche-modellen.
– På en av turene sa hun at vi er for gamle til å kjøre på tur med en bil uten nakkestøtter og skikkelig sikkerhetsbelte. Så da ble den solgt.
Han har i dag en 911 kabriolet fra 84 og en 944 Turbo S2 kabriolet fra 90. Ingen av dem var nyvaskede da vi er på besøk, og de er jevnlig i bruk.
– Fruen synes Porsche er bra, hun liker å kjøre kabriolet, og det er vår greie å kjøre på tur. Jeg kjører helst med taket av. Og en ting til: Det er nesten ikke feil med dem. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang ikke har kommet hjem med bilen igjen etter en utflukt.
