Badet kan være en miljøversting – men med enkle grep får du det grønnere på et blunk. – Du kommer langt med små endringer, sier trebarnsmor Bronwen Franke (34).

Bronwen Sophia Franke (34) står på badet og legger skittentøy i en vaskepose – og posen inn i vaskemaskinen. Ved første øyekast er baderommet hennes helt vanlig. Forskjellen ligger på detaljnivå, blant baderomsartiklene: Badet til Bronwen er nemlig nesten helt plastfritt.

– Jeg har vokst opp med å bruke rene ingredienser og klær i bærekraftige materialer som varer lenge, forteller Bronwen, som for tiden tar videreutdanning i sykepleie. – De siste årene har jeg gjort enda flere forbruksendringer i hverdagen.

På baderomshylla står bambustannbørster til alle i familien. Tannkrem og munnskyllevann er byttet ut med tanntabletter. Hele gjengen – to voksne og tre barn – vasker håret med sjampo og balsam i såpestykkeform, for å slippe emballasje og overforbruk. Selv bruker Bronwen tøybind og menskopp i stedet for tamponger. Maskaraen hennes er økologisk, og kommer i refillbar bambusemballasje.

Det behøver nemlig ikke være mye som skal til: Med enkle tiltak kan du få et grønnere og mer miljøvennlig bad.

Gift på badehylla

Badet kan være en miljøversting når det gjelder sløsing av varmtvann og bruk av diverse såper og renholdsprodukter. Tenker du på hva som skjer med såpen du dusjer av deg, eller tannkremen du spytter i vasken?

– Vi utsetter naturen for flere hundre kjemikalier fra kosmetikk, hudkremer, vaskemidler og baderomsartikler, sier Anja Bakken Riise, leder av Framtiden i våre hender. – Miljøgiftene havner til slutt i naturen som følge av at vi skyller dem av oss i dusjen og vasken og via vaskemaskinen.

Det er ikke bare naturen som tar skade av miljøgiftene – det gjør vi mennesker også.

– Kosmetikk og hudpleieprodukter som inneholder miljøgifter, er spesielt kritiske, fordi vi påfører dem direkte på huden, der de lett absorberes inn i kroppene våre, forklarer Riise. Blant stoffene finner vi miljøgiftene D5 og D6, fluorkarboner (PFAS) og syntetiske luktstoffer.

Bronwen Franke sverger til ingredienser hun vet er naturlige:

– Kokosolje kan brukes til alt! Jeg bruker verken sminkefjerner eller barberskum – litt olje er alt som trengs, sier Bronwen. – Med kokosolje i hus har du dessuten en sentral ingrediens i hjemmelagde såper, deodoranter og hudkremer.

Nede i første etasje har familien et ekstra bad. – Der har vi en håndsåpedispenser i tilfelle vi har gjester på besøk. Jeg har raspet såpestykker oppi og blandet ut med litt kokende vann – det funker fint, sier Bronwen.

Dropper engangsbruk

Bronwen har nærmest gjort det til en hobby å velge miljøvennlig som forbruker. Hun er nøye med å bestille fra nettsteder som bruker minst mulig plastemballasje, leser seg flittig opp på ingredienslister, og kjøper klær i ren ull eller bomull. Til de to siste barna, Saga (4) og Isla (1 1/2), har hun brukt tøybleier.

Bronwen kan sammenligne bruken av tøybleier med engangsvarianten, for sønnen Lucas (7) brukte sistnevnte da han var liten. – Det er lite styr med tøybleiene – og velger du et slitesterkt materiale, kan de gå i arv.

I stellebagen er det ingen engangsprodukter å skimte.

– Våtservietter lager jeg enkelt ved å klippe opp bomullskluter og dynke i kokende vann iblandet en skje kokosolje, viser Bronwen. – Jeg legger dem i en liten boks i stellevesken, og der holder klutene seg fine og luktfrie i en uke.

Plast er verst

Plast er blitt miljøversting nummer én – men er plast egentlig et problem så lenge det ikke kastes i naturen?

– Plast, og særlig resirkulert plast, kan inneholde tungmetaller og syntetiske miljøgifter som er svært helse- og miljøskadelige, forklarer Anja Bakken Riise. – I tillegg lages plast av fossile ressurser som vi må fase ut produksjonen av om vi skal begrense klimaendringene. Derfor bør vi velge materialer som glass, bambus eller kork – også når vi kjøper interiørtilbehør til badet.

Med tre barn mellom ett og sju år pluss to voksne i hus, blir det en del klesvask hos familien Franke. Hver av barna har sin egen kurv for tøy som er brukt, men som fremdeles er rent nok til å brukes mer før neste vask. Bronwen legger tøyet i vaskeposer før hun kjører dem i maskinen – posene skal hindre utslipp av mikroplast fra klærne. I tørketrommelen ligger det også ullballer som skal hjelpe tøyet å tørke fortere.

– Kun sengetøy og håndklær går i trommelen, for tørketromling krever mye energi. Vanlig tøy henger vi opp til tørk, sier Bronwen.

Skumle ingredienser

Stadig flere ønsker å ta bærekraftige valg – men det er ikke lett å navigere i jungelen av produkter og uforståelige ingredienslister.

– Jo mer forbrukerne vet, desto bedre valg tar de – men forbrukere får lite informasjon om innholdet i produktene i butikkhyllene, enten det gjelder vaskemidler, hygieneprodukter eller kosmetikk, sier seniorforsker Harald Throne-Holst ved Forbruksforskningsinstituttet (SIFO).

Typisk tenker vi at varene vi får kjøpt i butikken er kontrollert, og dermed er trygge og «vanlige». Skal vi tro Throne-Holst, er det ikke slik:

– Det ikke sånn at alle produktene i butikken nødvendigvis er trygge. Hvert enkelt av dem er ikke sjekket av myndighetene, og noen av dem inneholder helseskadelige kjemikalier med usikker langtidseffekt.

Hvordan kan man trygt unngå produkter med miljøgifter?

– En grei tommelfingerregel er å velge de svanemerkede alternativene, råder Anja Bakken Riise i Framtiden. Throne-Holst istemmer: – Velg, om ikke annet, et produkt med mindre parfyme.

Spar penger

– Det er ikke alltid lett å endre rutiner. Badet er et godt sted å begynne: Se på hva du har av produkter på badet, og undersøk om det finnes mer miljøvennlige alternativer, sier Throne-Holst.

Han mener vi også ofte kan minske doseringen av produkter, for eksempel bruke mindre sjampo.

– Tenk at det hjelper å kutte ned! oppfordrer Throne-Holst. – Grønne tiltak er gode for miljøet, bra for helsen, og veldig ofte bra for lommeboken også. Bruker man mindre, sparer man mer.

Vær obs på varmtvannet

Kjersti Gjervan, seniorrådgiver i Enova, har gode råd om energibruken på badet.

– Vær bevisst på å ikke sløse – særlig når det gjelder varmtvann! Ikke la lunkent vann stå og renne, sier Gjervan.

Varmtvannsforbruket kan reduseres med sparedusj, og ved å droppe badekaret. Ifølge Gjervan vil du spare på å bytte til sparedusj om den dusjen du har, bruker mer enn 12 liter i minuttet.

– Hvor fort literne går, finner du ut av ved å bruke en stoppeklokke og en bøtte, tipser hun. – Tar det 30 sekunder å fylle opp en tilitersbøtte, bruker dusjen din 20 liter vann på ett minutt.

Mange liker dessuten å ha det godt og varmt på badet. Men oppvarming er det som tar mest av energibruken i en bolig – hele 64 prosent av det totale energiforbruket, ifølge SINTEF. Mange kan spare ved å senke innetemperaturen noe.

Enkle grep for et grønnere bad

• Dropp karbadet: En dusj er mer energieffektiv enn et karbad, forutsatt at du ikke dusjer i mer enn ti minutter.
• Senk temperaturen: Skrur du den én grad ned, kan du redusere strømforbruket med fem prosent.
• Bruk sparepærer (LED) og skru av lyset når du forlater badet.
• Unngå stand by -forbruk: Dette tar strøm selv om apparatene ikke brukes.
• Vurder bruken av vaskemaskin og tørketrommel. Tørketrommelen bruker mest energi. Dropper du tre tromlinger hver uke, kan du spare ca. 500 kWh på ett år. Fyll opp maskinen når du først vasker/tromler.
• Installer sparedusj, og sett sparedyser på varmtvannstank og batteri.
• Begrens mengden såpe du bruker.
• Kjøp tannbørste i bambustre.
• Bytt ut flytende såpe med sjampobar/såpestykker.
• Prøv tannpastiller i stedet for tannkrem.
• Velg svanemerkede og parfymefrie produkter i butikken.
• Kjøp økologisk sminke i refill-emballasje – og vask den av med gjenbrukbare bomullspads.
• Bytt ut bind og tamponger med menskopp.
• Velg klær i slitesterkt, miljøvennlig materiale når du skal kjøpe nytt. Let gjerne etter «brukt nytt» på Tise, Finn eller i bruktbutikker.
• Lever gamle produkter til godkjent mottak for gjenvinning eller til elektronikkbutikken.

Kilde: Enova, Framtiden i våre hender.

(©NTB)