Nye aktører i begravelsesbransjen lover lavere priser og større forutsigbarhet for etterlatte. Men er de egentlig billigere?

Hvert år dør rundt 40.000 mennesker i Norge. Hvert av disse dødsfallene utløser en ti dager lang prosess av papirarbeid og forberedelser, en jobb som hovedsakelig gjøres av begravelsesbyråene. Lenge har bransjen blitt kritisert for sine lange og uoversiktlige prislister, men siden juli 2018 har nye aktører utfordret de gamle modellene. Da det nettbaserte begravelsesbyrået Verd lanserte sine tjenester i fjor sommer, gjorde de seg klar for sin første gravferd i hovedstaden.

– Siden den gang har vi holdt snart 100 begravelser på Østlandet, forteller daglig leder i Verd Begravelser, Henrik Tveter. – Det har uten tvil vært en bratt læringskurve for oss.

Fra frisørkjede til begravelsesbyrå

Verd Begravelser ble startet av det Oslo-baserte gründerbyrået Askeladden, som blant annet står bak den populære frisørkjeden Cutters og legetjenesten Dr. Dropin. Begravelsesbyrået tilbyr i skrivende stund to pakkeløsninger: en med seremoni til 28.000 kroner, og en uten til 8500 kroner. Tveter forteller at kundene deres har flere valg innenfor disse rammene, blant annet av kiste, urne, blomster og gravmarkør, uten at det skal påvirke totalprisen.

– Det har vært vanlig i bransjen å operere med lange og kompliserte prislister, som fort kan bli overveldende for mennesker i en sårbar situasjon. Det er nok mange der ute som har opplevd å få bakoversveis når regningen kommer. Konseptet vårt er å gi et mer tydelig inntrykk av hva det vil koste, sier han.

Om man derimot ønsker et eller flere tillegg til Verds pakkeløsninger, for eksempel en solist i kirken, ekstra blomster eller en dødsannonse i Aftenposten, ender man fort opp med en høyere sluttfaktura. Forskjellen mellom Verd og større og mer etablerte byråer, hevder Tveter, er at Verd tilbyr disse tilleggstjenestene til innkjøpspris.

– Dette er et viktig grunnprinsipp for oss, sier han. – Vi ønsker ikke at etterlatte skal føle at vi som rådgivere sitter med økonomiske insentiver til å påvirke valgene deres. Servicen vi yter ved å arrangere tilleggstjenester, ligger allerede innbakt i fastprisen. Om du vil ha hele blomsterbutikken eller et hornorkester i begravelsen, skal ikke vi kreve en prosentandel av det, sier han.

Hvilket byrå som i praksis blir det rimeligste å bruke, er ikke gitt. Da Drammens Tidende i juni sammenlignet tre lokale begravelsesbyråer – Verd, Jølstad og Buskerud Begravelsesbyrå – kom Verd ut som det dyreste av de tre.

Nordmenn velger enklere gravferder

Nylig ble Verd del av medlemsorganisasjonen Virke Gravferd, som omfatter mer enn 90 prosent av begravelsesbyråene i Norge. Her sitter Gunnar Hammersmark som bransjedirektør.

– All ære til Verd som vil etablere seg i en allerede etablert bransje, sier han. – Når de presenterte konseptet sitt, ble det fremstilt som den største omveltningen siden begravelsesbyråene oppgraderte fra hest og kjerre, men de har nok etter hvert funnet ut at bransjen er mer innovativ enn som så.

Hammersmark minner om at byråene lenge har vært pålagt å opplyse om pris. De første kravene kom allerede i 1989, påpeker han, og har bare blitt strengere siden.

– I gamle dager snakket man lite om pris før regningen ble sendt i etterkant av begravelsen. I dag må disse beløpene være tydelige og tilgjengelige på nettsidene til samtlige byråer. Man skal i tillegg ha en minimumspris og en makspris listet, så pårørende kan se spennet i varer og tjenester når de kjøper en gravferd.

En annen utvikling er det økende antallet seremoniløse gravferder i Norge, en tendens som allerede har blitt merkbart i nabolandet vårt.

– Dette er en utvikling vi allerede har sett i Sverige. I fjor endte hele åtte prosent av totale dødsfall i Sverige med en gravferd uten seremoni. De samme tallene har vi ikke for Norge, men vi vet at de er betydelig lavere.

Han er derimot ikke bekymret for at Verd vil ha samme påvirkning på begravelsesbyråene som Cutters har hatt på frisørbransjen.

– Cutters tilbyr en tjeneste folk trenger å benytte seg av flere ganger i året. En begravelse er noe man gjennomsnittlig kjøper to ganger i løpet av livet. Vi snakker om et helt annet konkurransegrunnlag, sier han.

– Kan være del av sorgprosessen

Det finnes en annen måte å redusere totalprisen for begravelser på, nemlig ved å gjøre deler av jobben selv. I Bergen er Gravplassmyndigheten, ved leder Anne Bjordal Jønsson, i ferd med å utforme en gjør-det-selv-guide, som etter planen publiseres på myndighetenes hjemmesider en gang i løpet av høsten.

– Vi har lenge snakket om at denne informasjonen burde vært mer tilgjengelig for folk flest. I dag vet de færreste av oss hva som må gjøres om noen som står oss nær dør. Mange tror at det bare er begravelsesbyråene som har offisiell tillatelse til å gjøre dette arbeidet, men slik er det altså ikke.

Hun sier at det fort kan oppstå en sårbar situasjon når vi skal arrangere en begravelse på bare ti dagers varsel.

– Døden kommer ofte uventet på folk. Og når man opplever dyp sorg og skal ta flere valg på en gang, kan det fort bli overveldende. Dermed er det lett å bli ukritisk til byråenes mange og kostbare tilleggstjenester. Men alt havner selvfølgelig på fakturaen til slutt, sier hun.

Hun tror mange etterlatte ikke er klar over hvor mye av det praktiske en kan stå for selv.

– Faktisk kan du selv ordne med stell av avdøde og transport i samarbeid med helsepersonell, men dette er det nok ikke mange som vil være interessert i. Det som er mest aktuelt for vår del, går på dette med papirarbeid og saksbehandling. Dette trenger man ikke å betale begravelsesbyråene for å gjøre, gitt at man har overskudd og mulighet til å ta jobben selv.

Men gjør-det-selv-guiden som nå utarbeides, handler om mer enn å spare penger. For noen etterlatte, sier hun, kan en mer aktiv rolle være en viktig del av sorgprosessen

– Vi reagerer veldig forskjellig når døden inntreffer. Noen trenger tid og rom til refleksjon, mens andre blir avhengige av å fordype seg i det praktiske. De siste har vi særlig i bakhodet når denne guiden publiseres.

Hvor mye koster en gravferd?

• Hvor mye en begravelse koster, varier sterkt basert på om man velger seremoni eller ikke.
• Gjennomsnittlig bør man belage seg på å betale mellom 30.000 og 50.000 kroner for en «standard» begravelse med seremoni, inkludert stell av avdøde, kiste, transport, papirarbeid etc.
• Skal man ha tilleggstjenester som en solist i begravelsen og dødsannonse i en riksdekkende avis, kan beløpet fort bli høyere.
• Var avdøde medlem av en fagforening, er det gode muligheter for at det eksisterer støtteordninger. Man kan også søke om gravferdsstønad gjennom Nav. Denne er behovsprøvd og på opptil 23. 990 kroner. Summen blir avkortet mot formue, pensjon og eventuell forsikringssum. Hvis avdøde er under 18 år, blir det automatisk gitt stønad.
• Husk også at det koster betydelig mer å gravlegge utenfor kommunen avdøde hadde bopel i, da man automatisk har rett til gravplass i hjemkommunen. En del velger å spre avdødes aske. Dette kan gjøres på avstand fra bebyggelse, med tillatelse fra fylkesmannen.
• For å begrense kostnadene kan man stå for mange aspekter av begravelsen selv. Man kan blant annet skaffe dødsattest fra legen, levere nødvendige skjemaer til politiet og tingretten, bestille lokaler, stå for musikk under seremonien, printe programmer og stå for kirkedekorasjon. Det er også tillatt for etterlate å sørge for stell og transport av avdøde, men dette må gjøres i samarbeid med helsepersonell.