Arv av hus og hytter fører til mange konflikter. Den nye arveloven kan dempe konfliktnivået.

– Jeg kommer fra en familie hvor vi sjelden hever stemmen. Men da eiendommen etter min grandonkel skulle fordeles, sto vi plutselig og skrek til hverandre. Arv gjør noe med oss, sier Olav Brekke Mathisen. Han har skrevet boka «Den jævla arven», en bok om Norges villeste arvekonflikter. Ideen til boka fikk han i kjølvannet av familiens eget arveoppgjør.

– Min interesse for temaet arv startet med en fantastisk utsiktseiendom i Bærum, hvor min grandonkel bodde. Han hadde ingen barn, så da han døde, skulle arven fordeles på min far og hans søster. Jeg var ikke engang arving, men likevel tok jeg meg selv i å fantasere om hva slags hus jeg kunne sette opp på den tomta, sier han.

Da familien senere møttes for å fordele grandonkelens tomt, ble temperaturen raskt høy. Mathisen ble nysgjerrig på hva det er med arv som vekker så sterke følelser.

– Arv er i utgangspunktet noe ærverdig og positivt, og i praksis betyr det ofte at man får noe gratis. Men når nordmenn får tilbud om noe som er gratis, kan de raskt bli grådige. Arv kan bringe fram det verste i oss, sier han.

I boka finnes eksempler på fordeling av hus og hytter som har endt i både uvennskap, fysisk vold og oppgjør i retten.

– Heldigvis er det ingen konflikt i vår familie i dag. Det var kun et kort blaff i forbindelse med delingen av eiendommen, men det var nok til å skape interesse for alt det rare folk gjør når arven kommer.

Uuttalte forventninger

Jurist og kommunikasjonssjef i Huseierne, Carsten Pihl, bekrefter at arv av hus og hytter kan skape konflikter.

– Hos nordmenn utgjør gjerne verdien av boligen en stor andel av arven, i tillegg til at mange har følelser knyttet til hytta eller barndomshjemmet. Det kan skape uenigheter, sier han. Han forteller at det gjerne er uuttalte forventninger som skaper gnisninger.

– Kanskje føler en av arvingene at de har en sterkere tilknytning til hytta eller barndomshjemmet, og dermed «fortjener» å ta over. Noen synes også de burde få kjøpe ut øvrige arvinger for en pris som er lavere enn markedsverdien, sier han.

Juridisk sett har i utgangspunktet ingen av arvingene krav på å få overta et hus eller en hytte. Det man arver er verdiene i boet, som såfremt ikke noe annet er spesifisert i testamentet, skal fordeles mellom arvingene. Hvis en av arvingene ønsker å overta huset eller hytta, må vedkommende kjøpe ut de andre til en pris tilsvarende markedsverdi. Tidligere i år vedtok imidlertid Stortinget en ny arvelov. En viktig endring i den nye loven er at det nå blir mulig å bestemme i testamentet hvem som skal arve huset eller hytta.

Konfliktdempende endring

Fagansvarlig for arverett i HELP-advokatene, Line Karlsen Ask, tror den nye arveloven kan virke konfliktdempende.

– Man har sett at særlig sameiene som oppstår når flere arver en hytte sammen, er en kilde til konflikt. I den nye loven kan testator i større grad bestemme hvem som får arve en eiendom, forteller hun.

Det man arver, er retten til huset eller hytta, de øvrige arvingene skal fortsatt ha sin andel av arven i penger. Hvis mye av verdiene i boet er knyttet til huset eller hytta, må man altså fremdeles betale ut de øvrige arvingene. Det er ikke endelig bestemt når den nye loven trer i kraft, men foreløpig er datoen satt til 1.1. 2021.

Ask mener nordmenn bør bli flinkere til å snakke om arv.

– Med dagens moderne familier med dine, mine og våre barn er arv et vepsebol. Bare rundt ti prosent skriver testamente. Med tanke på hvor mange som har kompliserte familiekonstellasjoner, mener jeg det burde vært flere, sier hun.

Hun anbefaler ikke bare å skrive testamente, men også å forklare arvingene de valgene man har tatt.

Svelg noen kameler

Etter å ha snakket med utallige nordmenn som har stått i vonde arveoppgjør, har Olav Brekke Mathisen har flere tips til hvordan man kan unngå konflikt.

– På et tidspunkt må du kanskje bestemme deg for om du vil vinne kampen eller beholde vennskapet. Hvis du satser alt på å få gjennomslag for dine krav, vil det bli konflikt, sier han.

– Da er det opp til deg om du vil la situasjonen eskalere, sier han.

Vil man beholde en god relasjon, gjelder det ifølge Mathisen å trekke fram sine mest diplomatiske evner.

– Bli en blanding av Jonas Gahr Støre, Jesus og stoiker: Ha dialog med familien, selv om de ikke vil snakke med deg. I tillegg må du være villig til å svelge noen kameler og vende det andre kinnet til. Folks opplevelse av hva som er rettferdig vil alltid være subjektiv, det er sjelden fruktbart å gå inn i en diskusjon om hva den enkelte har fortjent.

Ny arvelov

Stortinget vedtok tidligere i år en ny arvelov, som det foreløpig er stipulert at vil tre i kraft 1.1. 2021. Fagansvarlig for arverett i HELP-advokatene, Line Karlsen Ask, forklarer at det særlig er to endringer i den nye loven som er av betydning for hus- og hytteeiere:

• I den nye arveloven kan man testamentere bort eiendom til en bestemt person uavhengig av reglene om pliktdelsarv, og selv om verdien er høyere enn det personen skal motta i arv. I dagens lovgiving er hovedregelen at eiendelene skal selges.
• Særregelen som ikke tillater overdragelse av eiendom fra et uskiftet bo med noe element av gave, videreføres ikke i ny arvelov. Uskifte innebærer at utdeling av arv etter førsteavdøde utsettes til etter at lengstlevende ektefelle (ev. samboer med felles barn) er død eller ønsker å skifte. I dagens arvelov er det et absolutt forbud mot gavesalg (salg til underpris eller ingen betaling) av fast eiendom fra uskiftebo. Denne regelen videreføres altså ikke i ny arvelov. I ny arvelov behandles fast eiendom som andre gaver. Det innebærer at overdragelse av fast eiendom kan ha et gaveelementet, så lenge selve gaven ikke står i misforhold til uskifteboets verdi. I dag er gave som utgjør ca. 10-20% av uskifteboets verdi i faresonen.

Konsekvensen av at eiendom overdras i strid med dagens regler, er at selve eiendommen må tilbakeføres til uskifteboet. Etter ny lov, vil det være verdien, ikke selve eiendommen, som må tilbakeføres til uskifteboet.