1860: Den franske boktrykkeren og oppfinneren Edouard-Leon Scott de Martinville foretok historiens første kjente lydopptak av en menneskelig stemme. Scott de Martinville gjorde opptaket med en innretning han kalte fonoautograf. Han hadde tatt patent på oppfinnelsen i 1857, og foregrep dermed Thomas Edisons fonograf med to tiår. Det sprakende opptaket varer i om lag 20 sekunder. Omgitt av sterkt sus høres en mannsrøst, trolig oppfinnerens egen, som synger den franske folkesangen «Au clair de la lune» («I lyset fra månen»). Scott de Martinville etterlot seg også et taleopptak som antas å være laget noe senere enn sangnummeret. På opptaket leser han de første linjene av «Aminta», et hyrdedrama av den italienske 1500-tallsdikteren Torquato Tasso.

1940: «Norske kvinner og norske menn!» Med disse ordene innledet Vidkun Quisling sin radiotale om kvelden den 9. april 1940. Gjennom hele dagen hadde NRK bare sendt grammofonmusikk, og ikke formidlet et ord til forklaring på at en tysk invasjonsstyrke hadde besatt Norge. Ved 17.30-tiden ble også orkestermusikken slått av og erstattet av en dump stillhet. Den varte til klokken 19.32, da en hallomann annonserte at Norges nye regjeringssjef ville komme med en erklæring. «Regjeringen Nygaardsvold er trådt tilbake,» proklamerte Quisling fra NRKs studio i Roald Amundsens gate. Han fortsatte: «Den nasjonale regjering har overtatt regjeringsmakten, med Vidkun Quisling som regjeringssjef og utenriksminister.» Quislings tale kom overraskende på så vel tyskere som nordmenn, og er blitt omtalt som historiens første statskupp i radio.

2002: Dronningmoren ble gravlagt i Westminster Abbey. Elizabeth Bowes-Lyon var dronning av Storbritannia i ektemannen George VIs regjeringstid fra 1936 til 1952. Etter mannens død ble hun omtalt som «Queen Elizabeth the Queen Mother»» for å unngå forveksling med datteren, dronning Elizabeth II. Elizabeth Bowes-Lyon ble født inn i en skotsk høyadelsfamilie i 1900. 21 år gammel ble hun fridd til av prins Albert, sønn av George V, men svarte med å gi prinsen kurven. Årsaken, forklarte hun, var en frykt for at hun «aldri, aldri mer ville være fri til å tenke, tale og handle» etter sitt eget hode. I 1923 ga hun likevel etter for prinsens kurtise. Siden hun ikke var av kongelig byrd, ble Elizabeths giftermål med prinsen oppfattet som en modernisering av monarkiet. Dronningmoren var 101 år gammel da hun døde i 2002.

(©NTB)