Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
04 august 2020 02:00
Del på Facebook
Statue av Dom Perignon i Moët et Chandon. By Victor Grigas [CC BY-SA 4.0  (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)], from Wikimedia Commons
Statue av Dom Perignon i Moët et Chandon. By Victor Grigas [CC BY-SA 4.0  (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)], from Wikimedia Commons

1693: «Kom fort! Jeg drikker stjernene!» Med disse ordene skal benediktinermunken Dom Pérignon ha nippet til historiens første glass med champagne, en drikk han ifølge legenden hadde oppfunnet selv. Sannheten er at sitatet ble laget til en reklamekampanje på slutten av 1800-tallet. Det er heller ikke riktig at munken oppfant champagne, var den første til å fremstille musserende vin, eller introduserte korkproppen. Dom Pérignon arbeidet som kjellermester i et fransk kloster fra ca. 1670 til sin død i 1715. De mange mytene om ham tilskrives i dag hans etterfølger i klosterkjelleren, Dom Groussard, som kan ha overdrevet sin forgjengers betydning for å øke klosterets prestisje. Det berømte champagnemerket Dom Pérignon ble lansert i 1921.

1821: Louis Vuitton ble født i landsbyen Anchay i det østlige Frankrike. Vuitton kom fra en familie av bønder og håndverkere, og hadde en mor som var hattemaker. 13 år gammel rømte han hjemmefra og ga seg ut på en toårs vandring på kryss og tvers av Frankrike. Han nådde Paris som 16-åring og kom i lære hos en velrenommert koffertmaker. Vuitton fikk med tiden et så godt ry for sine kofferter og vesker at keiser Napoleon III og keiserinne Eugenie tegnet seg på kundelisten. Han grunnla sin egen bedrift i 1854. Alt i Vuittons egen levetid ble produktene hans så populære at han måtte utstyre dem spesialdesignede mønstre for å unngå piratkopiering. Firmaet som bærer navnet hans er i dag et verdensledende luksusmerke med forretninger over hele kloden. I 2005 åpnet Louis Vuitton butikk i Oslo.

1944: Anne Frank og familien hennes ble arrestert i skjulestedet sitt i Prinsengracht 263 i Amsterdam, etter å ha blitt angitt av en ukjent person. Familien hadde da ligget i dekning i over to år. En måned etter arrestasjonen ble familien sendt til Auschwitz. Etter utgivelsen av Anne Franks dagbok i 1947 er det blitt spekulert mye over hvem som anga den jødiske familien til Gestapo. Minst fire navngitte personer er blitt lansert som mulige kandidater, hvorav den oftest nevnte har vært en ansatt i lagerbygningen der den hemmelige Frank-leiligheten lå. Etter å ha gransket saken på nytt i 2003, konkluderte det nederlandske instituttet for krigs- og holocaustforskning med at angiverens identitet forblir ukjent.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse