1814: Norske styrker jaget svenskehæren på flukt i slaget ved Matrand i Eidskog. Tre dager tidigere var de fremrykkende svenskene blitt stanset ved Lier skanse ved Kongsvinger. 5. august trakk angriperne seg tilbake til Matrand, men i løpet av få timer hadde nordmennene drevet dem videre til Skotterud. Her ble svenskene falt i ryggen av en norsk sidekolonne, og var nær ved å bli omringet da hærledelsen ga ordre om tilbaketrekning til Sverige. De norske styrkene ble ledet av den danskfødte oberstløytnanten Andreas Samuel Krebs. Krebs ble senere hyllet som «Helten fra Marstrand», og fikk en gate oppkalt etter seg i hovedstaden. Etter manges mening bidro Krebs’ innsats til å bedre Norges betingelser i fredsavtalen som ble inngått få dager senere. Etter trefningen ved Matrand skulle det gå 131 år før norske soldater igjen var i strid med en fremmed invasjonsstyrke. Neste gang det skjedde var i april 1945.

1981: USAs president Ronald Reagan ga drøyt 11.000 streikende flygeledere avskjed med øyeblikkelig virkning. To døgn tidligere hadde flygeledernes fagforening gått til streik med krav om bedre arbeidsforhold, høyere lønn og kortere arbeidstid. Reagan svarte med å vise til en lov av 1955 som forbød føderalt ansatte å streike av hensyn til den nasjonale sikkerheten. Han ga de streikende valget mellom å gå tilbake til arbeidet innen 48 timer – eller bli oppsagt. Da fristen var ute, kunne flygelederne konstatere at presidenten ikke hadde fart med tomme trusler. De streikende fikk ikke bare sparken, men ble også utestengt fra å jobbe i offentlig sektor for all fremtid. Den samfunnskritiske filmskaperen Michael Moore har senere betegnet Reagans masseoppsigelse av flygelederne som «begynnelsen på utforbakken» for amerikansk arbeidsliv.

2010: 33 gruvearbeidere ble innesperret 700 meter under bakken da deler av sjakten i den 120 år gamle San José-gruven i Chile raste sammen. Frykten var stor for at arbeiderne var blitt knust under steinmassene, eller at de ville bli kvalt av mangel på surstoff. 17 dager etter raset ble en lapp heist opp i dagen med påskriften: «Vi er fortsatt i gruven, hilsen de 33.» En hel verden fulgte redningsmannskapenes kamp for å komme de innesperrede mennene til unnsetning. Den kompliserte redningsaksjonen ble kronet med hell 13. oktober, da det lyktes å bore en sjakt ned til stedet hvor arbeiderne befant seg. Ved hjelp av en spesiallaget kapsel ble mennene heist opp fra dypet én og én. De chilenske gruvearbeiderne hadde da vært innesperret i 69 døgn.

(©NTB)