1912: «Jeg går en tur ut, og jeg blir nok borte en god stund.» Med disse ordene forlot kaptein Lawrence Oates teltet med de andre medlemmene av Robert Scotts sydpolekspedisjon, og bega seg ut i snøstormen som raste utenfor. Han ble aldri sett igjen. Den britiske ekspedisjonen var på vei tilbake fra polpunktet, der de til sin gremmelse hadde funnet det norske flagget blafrende i vinden, heist av Roald Amundsen. Oates led av skjørbuk og hadde dessuten pådratt seg alvorlige forfrysninger. For ikke å sinke resten av ekspedisjonen, som var på desperat flukt fra polarvinteren, ba Oates på et tidspunkt om å bli etterlatt i soveposen. De andre ekspedisjonsmedlemmene nektet. Dagen før sin 32. fødselsdag tok Lawrence Oates saken i egne hender. En varde ble senere reist i området til minne om hans offer.

1958: Ford nummer 50 millioner rullet av samlebåndet i Michigan. Ford-fabrikken hadde introdusert samlebåndssystemet i 1913, etter at Ford-ingeniør William Klann hadde sett et lignende system i et slakteri. Klann merket seg at hver slakteriarbeider bare håndterte en enkelt del av dyreskrottene som kom seilende forbi på lange rekker. Med det nye, slakteriinspirerte produksjonssystemet kunne Ford-fabrikken øke kapasiteten drastisk. Allerede etter to års drift hadde samlebåndene hos Ford spyttet ut en million biler. Bil nummer 50 millioner var en Thunderbird 1958, som ble kåret til «Årets bil» av magasinet Motor Trend samme år, og i dag regnes som en klassiker.

1968: En av Vietnamkrigens mest tragiske og beryktede hendelser inntraff i den sørvietnamesiske landsbyen My Lai. Et kompani amerikanske soldater var på vei gjennom landsbyen da de uten forvarsel åpnet ild mot sivilbefolkningen. Årsaken var angivelig en mistanke om at vietnamesiske NFL-soldater hadde skjult seg blant sivilistene. Mellom 350 og 500 sivile vietnamesere ble drept, svært mange av dem kvinner og barn. Massakren opphørte da en amerikansk helikopterbesetning ga soldatene valget mellom øyeblikkelig å stanse myrderiene, eller selv bli beskutt fra helikopteret. Løytnanten som ledet kompaniet under misgjerningene ble senere dømt til livsvarig fengsel for mord, men løslatt i 1974. For antikrigsbevegelsen ble My Lai-massakren selve symbolet på amerikanernes brutale fremferd i Vietnam.

(©NTB)