Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
08 april 2021 02:00
Del på Facebook

1906: Historiens første Alzheimer-pasient døde på et psykiatrisk sykehus i Frankfurt. Auguste Deter var blitt lagt inn ved sykehuset i 1901, 51 år gammel, etter at hun i lengre tid hadde vist tegn til forvirring, afasi og hukommelsessvikt. Samme år ble hun undersøkt første gang av psykiateren og nevrologen Alois Alzheimer. Det var gjennom studiet av Deter – og etter hennes død, av hjernen hennes – at Alzheimer identifiserte symptomene på sykdommen som i dag bærer hans navn. Auguste Deter var født i Kassel i 1850, gift med en jernbanearbeider og mor til ett barn. I en samtale med dr. Alzheimer ga hun selv en skildring av tilstanden sin som aldri er blitt glemt. Deter gjentok gang på gang i fortvilelse: «Ich hab mich verloren» («Jeg har mistet meg selv»).

1973: Pablo Picasso døde av hjerteslag i sitt hjem i Mougins i det sørøstlige Frankrike, 91 år gammel. Dødsfallet ble startskuddet for et bittert arveoppgjør mellom malerens etterlatte. Picasso hadde fire barn med tre ulike kvinner, hvorav tre var født utenfor ekteskap, og dermed var uten arverett etter fransk lov. Hans kone gjennom de siste 11 årene, Jacqueline Roque, var barnløs. Striden om arven ble spesielt krevende å løse fordi Picasso hadde nektet å skrive testamente. Etter seks års tautrekking i rettssalene nådde man i 1979 fram til et forlik som gikk ut på at arven skulle fordeles mellom Jacqueline Roque og alle Picassos barn og barnebarn. Det antas at Picasso ikke bare var verdens mest berømte, men også verdens rikeste kunstner da han døde.

1973: Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep – også kjent som Anders Langes Parti (ALP) – ble stiftet under et massemøte på Saga kino i Oslo. Lange holdt selv en to timer lang appell under møtet, der han gikk til felts mot det høye skattenivået i Norge og hudflettet de andre partienes politikere. Ifølge Wikipedia skal mer enn 1000 av de 3000 tilhørerne ha tegnet seg som partimedlemmer på stedet. Anders Lange hadde startet sin politiske karriere som sekretær i den borgerlige samlingsorganisasjonen Fedrelandslaget i 1930. Etter krigen var han bl.a. utgiver og redaktør av tidsskriftet Hundeavisen. Anders Lange døde i 1974, etter ett år og 18 dager som stortingsmann. Partiet hans skiftet navn til Fremskrittspartiet i 1977.

(©NTB)

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse