Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
23 juli 2021 02:00
Del på Facebook

1885: Ulysses S. Grant døde i New York. Den forhenværende borgerkrigsheltens ry hadde falmet sterkt etter hans åtte år i Det hvite hus, og en presidentgjerning som er blitt karakterisert som en av de svakeste i historien. Etter avskjeden med presidentembetet i 1877, og et mislykket forsøk på å bli gjenvalgt til en tredje termin, tapte Grant alle sparepengene sine på uforsiktige investeringer. Han var pengelens og sterkt alkoholisert da han høsten 1884 ble diagnostisert med strupekreft. For å sikre sin kone Julia økonomisk, la den fallerte generalen og ekspresidenten ned sine siste krefter i å skrive en selvbiografi. Ved hjelp av vennen Mark Twain fikk han i stand en forlagsavtale som ga ham hele 75 prosent royalties av slaget. Grant døde bare dager etter at han hadde fullført manuskriptet, men til gjengjeld ble selvbiografien hans en bestselger. Boksalget skal ha innbrakt Julia Grant nærmere 13 millioner dollar etter dagens pengeverdi.

1945: Få franskmenn har opplevd å falle så dypt i aktelse som generalen og marskalken Philippe Pétain. Under 1. verdenskrig var han øverstkommanderende for de franske styrkene på Vestfronten og ble feiret som en av Frankrikes største krigshelter. I juli 1940 ble Pétain leder for den tyskvennlige og sterkt forhatte Vichy-regjeringen, som kontrollerte det sørlige Frankrike og de franske koloniene. Han forble i stillingen til han ble avsatt i 1944 og internert i Tyskland. 23. juli 1945 begynte rettssaken mot ham i Paris. Saken endte med at Pétain ble dømt til døden for høyforræderi, men president Charles de Gaulle omgjorde senere dommen til livsvarig fengsel. Philippe Pétain ble deportert til øya Île d’Yeu utenfor den franske vestkysten. Han satt i fangenskap på øya til han døde i 1951, 95 år gammel.

1967: Et av de verste opptøyene i amerikansk historie brøt ut i Detroit. Urolighetene skal ha blitt utløst av et politiraid mot en illegal bar på 12. Street i en av Detroits svarte bydeler. Etter kort tid spredte uroen seg også til andre delstater. I løpet av de fem døgnene opptøyene varte, mistet 43 mennesker livet bare i Detroit. Nærmere 1.200 ble skadd og mer enn 7.000 personer ble arrestert. Opptøyene, som fikk navnet The 12th Street Riot, ble oppfattet som et svar på de elendige sosiale forholdene som den svarte befolkningen i Detroit levde under, og den brutale framferden til byens helhvite politistyrke. Detroit hadde også vært åsted for raserelaterte opptøyer i 1943, da 34 mennesker mistet livet.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse