1905: 74 mennesker mistet livet i en rasulykke i Loen i Nordfjord. Katastrofen inntraff da en berghammer på ca. en million kubikkmeter løsnet fra Ramnefjellet og styrtet ned i Lovatnet. 31 år tidligere hadde det gått et annet stort ras på samme sted som tok 61 menneskeliv. Den gangen hadde geologer konkludert med at det neppe var fare for flere store ras i området. Det nye raset var så kolossalt at flodbølgen i Lovatnet nådde 74 meters høyde, og bygda Bødal ble helt utslettet. Raset knuste også monumentet som var blitt reist over den forrige ulykken i 1905. Ifølge Store norske leksikon valgte de få fastboende som overlevde katastrofen å flytte. Da det gikk et nytt skred i Lovatnet i 1950, var stedet folketomt.
1959: Den sovjetiske romsonden Luna 2 krasjlandet på Månen. Romsonden ble dermed den første menneskeskapte gjenstanden som nådde et annet himmellegeme. Den 387 kilo tunge farkosten hadde brukt 38,5 timer på ferden fra rakettoppskytingsbasen Bajkonur kosmodrom i det nåværende Kasakhstan, og skal ha truffet Månens overflate i en hastighet av 3 km i sekundet. Før landing sendte sonden blant annet ut data som tydet på at Månen ikke hadde noe magnetfelt. Oppskytingen av Luna 2 hadde også en propagandamessig side, idet den skulle demonstrere Sovjetunionens overlegenhet i det pågående romkappløpet mot USA. En amerikansk filmavis rapporterte imponert: «Moscow shot for the Moon – and scored a bullseye!»
2001: Jaroslav Drobný døde i London, 79 år gammel. Han er den eneste personen i historien som har vunnet både Wimbledon-turneringen i tennis og verdensmesterskapet i ishockey. Drobný spilte på det tsjekkoslovakiske ishockeylandslaget fra 1938 til 1949. Han scoret 15 mål under VM i Praha i 1947, da Tsjekkoslovakia vant sitt første VM-gull. Året etter fikk Drobný også med seg et OL-sølv fra vinterlekene i St. Moritz. Parallelt med hockeykarrieren pleide han en ytterst fremgangsrik karriere som tennisspiller. Han vant French Open i 1951 og 1952 og var finalist i Wimbledon-turneringen i 1949 og 1951. I 1954 kunne han endelig heve Wimbledon-trofeet, etter å ha slått australieren Ken Rosewall i finalen. Jaroslav Drobný hoppet av fra Tsjekkoslovakia i 1949. Han var britisk statsborger fra 1959.
(©NTB)
