1321: Den italienske dikteren Dante Alighieri døde i Ravenna. Dantes navn er udødeliggjort gjennom det episke visjonsdiktet «Den guddommelige komedie», som han skrev på i de siste 14 årene av sitt liv. Det tredelte verket arter seg som en vandring gjennom henholdsvis helvete, skjærsilden og paradiset, og en utbredt tolkningstradisjon har gått ut på at handlingen er en allegori over menneskesjelens vei til Gud. «Den guddommelige komedie» regnes som et av de mest betydningsfulle verkene i verdenslitteraturen. Diktverket har inspirert utallige kunstnere, og ikke minst Dantes reise gjennom helvetes ni sirkler har vist seg å appellere til ettertidens fantasi. Den franske illustratøren, maleren og billedhoggeren Gustave Doré er blant dem som har laget detaljerte skildringer av helvetesferden.
1345: Den dødeligste naturkatastrofen i Norge gjennom alle tider inntraff i Gauldalen i Sør-Trøndelag. Store sand og grusmasser raste ut fra dalsiden og demmet opp elva Gula. I løpet av de neste døgnene oppsto en 14 km lang innsjø på oversiden av rasstedet. Da demningen til sist brast under det enorme trykket, veltet millioner av kubikkmeter med jord-, grus- og vannmasser nedover dalen. Ifølge tradisjonen ble 48 gårder og seks kirker utslettet, og tallet på omkomne varierer fra 250 til over 500. De usikre estimatene skyldes at det finnes svært få skriftlige kilder om katastrofen. Historikere har forklart det sparsomme kildetilfanget med at Svartedauden brøt løs fire år senere, og overskygget tragedien i Gauldalen fullstendig.
1911: «Begrav meg der jeg ble myrdet,» skrev den forutseende statsmannen Pjotr Stolypin i sitt testamente. Stolypin var blitt innsatt som statsminister i Russland av tsar Nikolaj II i 1906, og allerede det samme året hadde revolusjonære aktivister forsøkt å ta livet av ham i et bombeattentat. 14. september 1911 var Stolypin i Kiev-operaen for å se en fremføring av «Tsar Saltan» av komponisten Nikolaj Rimskij-Korsakov. Da livvakten hans gikk ut for å røyke i pausen mellom to akter, brøytet en attentatmann seg fram til ham og løsnet to pistolskudd. Pjotr Stolypin døde tre dager senere av skuddskadene. I overensstemmelse med sitt eget ønske ble han gravlagt i Kiev.
(©NTB)
