1926: Folkeavstemningen om fortsatt brennevinsforbud i Norge ble avholdt. Forbudet var innført ved stortingsvedtak i desember 1916, og opprinnelig tenkt som en midlertidig ordning. Etter påtrykk fra politimesterne i de store byene ble det likevel forlenget, og dessuten utvidet til å omfatte øl og hetvin. Under en folkeavstemning i 1919 stemte 62 % av de fremmøtte for at forbudet skulle forlenges ytterligere. Forbudet skapte naturlig nok store vanskeligheter for den norske bryggerinæringen. Det førte også til handelspolitiske mislyder fra vinlandene på kontinentet, som svarte med å legge høye tollsatser på norsk fisk og dermed lamme fiskeeksporten. Dette var medvirkende til at forbudet mot øl og hetvin ble opphevet i 1923. I 1926 ble hadde nordmennene også fått nok av brennevinsforbudet, og under folkeavstemningen stemte 56 % for en avvikling. Brennevinsforbudet ble opphevet ved lov 15. april 1927.
1968: Den amerikanske friidrettsutøveren Bob Beamon gjorde sitt fantomhopp i lengde under OL i Mexico City. Beamons hopp målte 8 meter og 90 centimeter og slo den gjeldende verdensrekorden med utrolige 55 cm. Det skal sies at Beamon hadde optimale forhold da han satte rekorden. Luftmotstanden i det høytliggende var Mexico City var relativt liten, og Beamon hadde to sekundmeters vind i ryggen under svevet – den høyeste tillatte medvind under lengdehopp. Ikke desto mindre slo Beamon sølvvinneren Klaus Beer (DDR) med 71 centimeter. Beamons verdensrekord ble stående i nesten 23 år, inntil hans landsmann Mike Powell slo den med 5 cm i 1991. Bob Beamons hopp i 1968 er fremdeles gjeldende olympisk rekord.
1977: De fengslede terroristene Andreas Baader, Jan-Carl Raspe og Gudrun Ensslin ble funnet døde i Stammheimfengselet i Stuttgart. De tre hadde vært sentrale medlemmer av Rote Armee Fraktion (RAF), en venstreekstremistisk terrororganisasjon som sto bak en lang rekke terroraksjoner i Vest-Tyskland fra begynnelsen av 1970-tallet. Ifølge offisielle rapporter hadde de tre terroristene begått selvmord. 43 døgn tidligere hadde RAF kidnappet presidenten i den vesttyske arbeidsgiverforeningen, Hanns-Martin Schleyer, og krevd at de fengslede terroristene skulle løslates i bytte mot hans liv. Kidnapperne skjøt og drepte Schleyer bare timer etter at nyheten om RAF-medlemmenes død ble kjent. Natten til 18. oktober 1977 har gått inn i tysk erindring som Dødsnatten i Stammheim («Todesnacht von Stammheim»)
(©NTB)
