1660: Den britiske embetsmannen Samuel Pepys skrev den første nedtegnelsen i sin nye dagbok. Hans dagbøker har siden vært en uvurderlig kilde til kunnskap om dagliglivet i London på 1600-tallet. De gir også førstehåndsskildringer av historiske begivenheter som pestutbruddet i 1665 og den store bybrannen i London året etter. Ikke minst gir bøkene et fascinerende innblikk i en karakter som stadig må kjempe mot sine lidderlige impulser, og som ikke sjelden taper kampen. Pepys gjør omhyggelig rede for sine kvinnelige erobringer i de ti årene dagbøkene dekker. Han sparer heller ikke på detaljene i skildringene av sitt konfliktfylte ekteskap, eller i beskrivelser av måltider, sjalusi, brutte avholdsløfter, pengesorger og kroppslige plager. Pepys innledet sin karriere som dagbokforfatter med ordene: «Jeg takker Gud for at jeg ved utgangen av siste år var ved svært god helse, og ikke merket noe til de gamle smertene.»
1785: The Times utkom første gang under navnet The Daily Universal Register in Great Britain. Avisens grunnlegger og redaktør John Walter innså snart at navnet var noe av en munnfull, og fra 1. januar 1788 kom avisen ut under sitt nåværende navn. The Times fant raskt mange lesere blant politikere og finansfolk på grunn av sin satsing på utenriksstoff. Avisen skal ha vært den første til å innføre ordningen med faste korrespondenter i utlandet. Den var også tidlig ute med å sende korrespondenter til krigssoner. Sitt ry som ledende nyhets- og opinionsorgan befestet avisen for alvor i den legendariske John Delanes redaktørperiode fra 1841 til 1877. The Times er blitt holdt fram som et mønstereksempel på journalistisk ubestikkelighet og etterrettelighet.
1925: Oslo fikk tilbake sitt gamle navn. Byen var blitt omdøpt til Christiania av kong Christian IV i 1624, og navnet forenklet til Kristiania med K i 1877. I 1924 vedtok Stortinget at middelaldernavnet Oslo skulle gjeninnføres ved årsskiftet. Beslutningen møtte heftig motbør fra konservativt hold. «Oslo høres ut som lyden av to trestokker som blir slått mot hverandre», mente Riksmaalsbladet. Morgenbladet kalte Oslo et «husmannsnavn» og fastslo at «klangen faar os til at gjætte at det har været navnet paa en laave eller en utmark eller noget verre». Forfatteren Sigrid Undset erklærte at hun ville skamme seg om navnet skulle «forsøkes fusket om» til Oslo. Protestene førte ikke fram. Oslo Handelskammer orienterte omverdenen om navneskiftet med brosjyrer der det sto: «The capital of Norway will hereafter ble called Oslo.»
(©NTB)
