Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
16 mai 2022 02:00
Del på Facebook

1808: Slaget ved Alvøen ble utkjempet sørvest for Bergen. Danmark-Norge og Nederland hadde havnet på fransk side under Napoleonskrigene, og var dermed i krig med England. Da det hollandske kaperfartøyet «Gelderland» søkte havn i Bergen, satte den britiske fregatten HMS «Tartar» kursen inn fjorden for å uskadeliggjøre det. En norsk styrke bestående av fire kanonjoller og en kanonsjalupp satte ut for å bekjempe engelskmennene. Ifølge Wikipedia var det tåke og vindstille da slaget brøt løs. De fem små, lettmanøvrerte kanonbåtene viste seg svært vanskelige å treffe med de lite fleksible fregattkanonene, og dessuten hadde nordmennene fordelen av å være kjent i farvannet. Kampen endte med at HMS «Tartar» gjorde helomvending og flyktet med store skader. Fem nordmenn og tolv briter omkom i trefningen.

1930: Stockholmsutställningen 1930 åpnet på Djurgården i Stockholm. Den storslagne utstillingen over arkitektur og formgivning skulle komme til å trekke fire millioner besøkende. Arrangør var Svenska Slöjdföreningen, som hadde gitt oppdraget som utstillingsarkitekt til funkispioneren Gunnar Asplund. Bygningenes formspråk vakte en hatsk debatt som fikk navnet Slöjdstriden og bidro sterkt til de høye besøkstallene. Publikum kunne vandre blant både villaer, rekkehus, butikklokaler, restauranter og større boligkomplekser, alt i den nye tidens rettlinjede stil. Som et slags visuelt sentrum for utstillingen raget en 80 meter høy mast med lysreklame som var synlig på flere mils avstand. Stockholmsutställningen 1930 regnes som funksjonalismens gjennombrudd i Sverige.

1974: Josip Broz Tito ble gjenvalgt som president i Jugoslavia, denne gangen som «president på livstid». Tito var opprinnelig ett av flere dekknavn Josip Broz hadde tatt etter at det jugoslaviske kommunistpartiet ble forbudt i 1920 og medlemskapet måtte holdes hemmelig. Andre aliaser han opererte under var Rudi og Walter. Først fra 1938 gikk han over til å bruke bare Tito. I selvbiografien forteller han at navnet ikke har noen spesiell betydning, og at han simpelthen tok det fordi det falt ham inn i øyeblikket. Men han tilføyer at Tito var en vanlig kjæleform av navnet Titus i hans hjemtrakter i Kroatia. Tito var i praksis Jugoslavias statssjef fra 1945 til sin død i 1980.

(©NTB)

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse