1431: 19 år gamle Jeanne d’Arc ble brent på bålet i Rouen. Den unge bondepiken og hærføreren hadde alt fra 13-årsalderen følt at hun var utvalgt av Gud til å tjene Frankrikes konge. Under Hundreårskrigen fikk hun kommandoen over en mindre militær enhet som vant flere seire over engelskmennene. Da hun til sist ble tatt til fange, ble hun anklaget for trolldom og kjetteri. Ifølge øyevitner ble kroppen hennes brent tre ganger og asken spredt i Seinen for å hindre jakt på relikvier. Dødsdommen over Jeanne d’Arc ble kjent ugyldig av paven allerede i 1456. Hun ble saligkåret av Den katolske kirke i 1909 og kanonisert i 1920. Den franske nasjonalheltinnens liv og skjebne er blitt dramatisert for teater, opera og ikke minst film en rekke ganger. Mest kjent av filmene er den fra 1948, med Ingrid Bergman i rollen som Jeanne.
1806: USAs blivende president Andrew Jackson skjøt og drepte en mann under en pistolduell i Kentucky. Bakgrunnen for duellen var at mannen hadde uttalt seg ufordelaktig om Jacksons kone Rachel. Amerikansk folklore vil ha det til at Jackson var involvert i et stort antall dueller i løpet av sitt liv, de fleste av dem for å forsvare sin hustrus ære. Rachel døde i desember 1828. Mindre enn tre måneder senere avla Jackson eden som USAs sjuende president. På eldre dager skal han ha erklært at han bare angret på to ting i livet: «At jeg ikke skjøt John Clay og at jeg ikke hengte John C. Calhoun.» Clay var en av Jacksons motkandidater ved presidentvalget i 1824. Calhoun var hans egen visepresident.
1960: Forfatteren Boris Pasternak døde på landstedet sitt utenfor Moskva, 70 år gammel. To år tidligere hadde Svenska Akademien utropt ham til vinner av Nobelprisen i litteratur for romanen «Dr. Zhivago». Han ble imidlertid tvunget til å frasi seg prisen av myndighetene i Sovjetunionen, der sensuren hadde forbudt romanen. Pasternaks kritikk av totalitære ideologier hadde falt kommunistregimet svært tungt for brystet. Han ble bl.a. ekskludert fra den sovjetiske forfatterforeningen og truet med deportasjon. Senere KGB-sjef Vladimir Semitjastnyj sa om den nyutnevnte nobelprisvinneren: «Denne mannen spytter i folkets ansikt. Man kan ikke sammenligne Pasternak med en gris, for en gris spiser ikke der den skiter.» Først i 1989 fikk Pasternaks sønn tillatelse til å reise til Stockholm for å motta nobelmedaljen på farens vegne.
(©NTB)
