1736: Kong Christian VI innførte tvungen konfirmasjon i Danmark-Norge. Den nye loven innebar at alle borgere før fylte 19 år skulle eksamineres i den kristne tro og innvies i kirken gjennom håndspåleggelse og forbønn. Den medførte også at forevisning av konfirmasjonsattest var påkrevet for enhver som skulle rekrutteres til militærtjeneste, inngå ekteskap, være vitne i retten eller fadder ved dåp. Ifølge Wikipedia kunne den som ennå var ukonfirmert ved 19 års alder, straffes med tukthus eller gapestokk. Under forberedelsene til konfirmasjonen skulle ungdommene lære «alt det, som den, der vil blive salig, har behov, at vide og giøre,» slik det var formulert i Erik Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme. Konfirmasjonen var påbudt ved lov i Norge fram til 1912.
1898: Emile Zolas artikkel «J’accuse…!» («Jeg anklager!») sto på trykk i den liberale Paris-avisen L’Aurore. Artikkelen var formet som et åpent brev fra romanforfatteren til Frankrikes president, Félix Faure. I brevet, som dekket hele avisens forside, anklaget Zola regjeringen for antisemittisme og for på falskt grunnlag å ha dømt den jødiske artillerikapteinen Alfred Dreyfus til fengsel for spionasje og landsforræderi. Zola utpekte også en navngitt major som den virkelige forræderen. To uker etter at brevet sto på trykk, ble Zola dømt til fengsel for ærekrenkelser. Han flyktet til England for å unndra seg straffen og vendte ikke tilbake til Frankrike før året etter. «J’accuse…!» er en av historiens mest berømte avisartikler. Utgiveren av avisen var Georges Clemenceau, som senere skulle sitte som Frankrikes statsminister i to perioder.
1991: 14 mennesker mistet livet og omkring 700 ble skadd da Den røde hær angrep TV-tårnet i Litauens hovedstad Vilnius. 11. mars året før hadde Litauen erklært seg uavhengig av Sovjetunionen, som den første av sovjetrepublikkene. Etter nærmere et år med økonomiske sanksjoner satte sovjetledelsen inn militærmakt for å tvinge utbryterne tilbake i folden. Natten til 13. januar hadde et stort antall sivile litauere stilt seg opp som en levende mur rundt TV- og radiotårnet i Vilnius, som var blitt et symbol på den nye statens uavhengighet. Blodbadet ble utløst da sovjetiske panservogner åpnet ild og kjørte inn i mengden. Hendelsene har gått inn i Litauens historie som «Den blodige søndagen». Alle de drepte demonstrantene har senere fått gater oppkalt etter seg, ni av dem i området rundt TV-tårnet i Vilnius.
(©NTB)
