1912: Bram Stoker døde i London, 64 år gammel. Nekrologen i The Times slo fast at forfatteren først og fremst ville bli husket for sin biografi om skuespilleren og Shakespeare-tolkeren Sir Henry Irving (1838–1905). Hans skrekkroman «Dracula» fra 1892 var bare nevnt i en bisetning. Stoker var blitt kjent med Henry Irving i sin tid som forretningsfører for et teater i London. Hans beundring for skuespilleren skal ha vært så stor at den nærmet seg persondyrkelse. Stoker ga ut biografien «Personal Reminiscences of Henry Irving» i 1906, året etter skuespillerens død. Det er en utbredt oppfatning at den samme Irving også hadde stått modell til Dracula-skikkelsen. Skuespillerens samtidige mente å kjenne igjen både hans utseende, manerer og temperament i den blodtørstige greven.
1938: Leni Riefenstahls film «Olympia» hadde premiere i Berlin. Filmen var en storslagen dokumentasjon av de olympiske sommerlekene i Berlin i 1936, og en omsvøpsløs hyllest til nasjonalsosialismens idealer. Den introduserte dessuten en mengde tekniske og estetiske grep som til da var ukjente i dekningen av sportsbegivenheter. Riefenstahl brukte blant annet slow motion og såkalte tracking shots, der kameraer på skinner fulgte utøverne tett under løpene. Ekstreme nærbilder av utøvere i dyp konsentrasjon før øvelsene var også nytt. Redigeringen bar preg av en sterkt protysk holdning. Eksempelvis ble bare det tyske målet vist fra landhockeyfinalen mellom Tyskland og India, mens opplysningen om at tyskerne tapte finalen 1–8 var helt utelatt. Også premieredatoen var valgt med omhu. 20. april var Adolf Hitlers fødselsdag.
1999: To elever ved Columbine High School i Colorado drepte 13 mennesker og såret 23 da de åpnet ild i skolebygningen med automatvåpen. 12 av de drepte var elever ved skolen, den 13. en lærer. Etter massakren rettet gjerningsmennene våpnene mot seg selv. I det amerikanske samfunnet ble det reist spørsmål om hva som kunne ha drevet de to tenåringsguttene til å begå den grusomme handlingen, og om tragedien kunne ha vært unngått. Den republikanske senatoren Joseph Lieberman pekte på musikkindustrien og hevdet at artister som Marilyn Manson hadde bidratt til massakren ved å oppmuntre til voldsromantikk og hat. Filmskaperen Michael Moore mente derimot at forklaringen på tragedien måtte søkes i den amerikanske våpenkulturen. Moore tok for seg massakren i dokumentarfilmen «Bowling for Columbine» (2002).
(©NTB)
