1889: Moulin Rouge åpnet dørene i Paris. Nattklubben ved Montmartre skulle bli verdens mest berømte kabaretscene og selve fødestedet for cancan-dansen. Stedet fikk navn etter den røde vindmølledekorasjonen som tronet over inngangen. Moulin Rouge ble en publikumsmagnet fra første dag, bl.a. takket være cancan-dansernes høye beinspark, høy kjendisfaktor blant gjestene og maleren Henri de Toulouse-Lautrecs reklameplakater for stedet. Kabaretscenens store stjerner var danserne Jane Avril og La Goulue (scenenavn for Louise Weber), begge udødeliggjort på malerens plakater. Moulin Rouge brant ned i 1915, men ble gjenåpnet i 1925. Stedets gullalder i årene rundt forrige århundreskifte har inspirert en lang rekke spillefilmer, blant dem John Hustons «Moulin Rouge» (1952) og Baz Luhrmanns film av samme navn fra 2001.
1913: Det Norske Teatret holdt sin første forestilling i Bøndernes hus i Kristiania. Stykket som ble spilt var Ludvig Holbergs «Jeppe på Bjerget», ifølge plakatene «omsett til norsk» av Arne Garborg. Blant de mange dignitærene i salen var kong Haakon VII. I en tale etter forestillingen sa teatrets styreleder Hulda Garborg: «Det er ein draum det som har hendt i kveld – at me hev opna eit teater med norsk talemål i Kristiania og er komne fra det med livet.» Fullt så idyllisk som premieren ble imidlertid ikke forestillingen en uke senere, da riksmålsgymnasiastene organiserte det som skal ha vært den lengste pipekonserten i europeisk teaterhistorie. Etter en stund brøt det ut håndgemeng mellom riksmålsgymnasiastene og målfolket, og politiet måtte gripe inn for å skille kamphanene.
1976: Den såkalte firerbanden ble arrestert i Kina, bare fire uker etter formann Maos død. De fire hadde utgjort en ultraradikal fraksjon i kommunistpartiets ledelse og var anklaget for å ha stått bak utrenskninger og drap på politiske motstandere under kulturrevolusjonen. De var også mistenkt for å ha lagt planer om statskupp. Retten anså Maos Zedungs nybakte enke, Jiang Qing, som lederen for de fire. Hun ble først dømt til døden, men fikk dommen omgjort til fengsel på livstid. Også de øvrige tre ble idømt lange fengselsstraffer. Jiang Qing ble løslatt fra fengsel av helsemessige årsaker i 1991 og begikk selvmord kort etter. Hun etterlot seg et brev som sluttet med ordene: «Formann, din elev og kampfelle kommer til deg nå.»
(©NTB)
