Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
KSU – Vipps – desktop
NTB
Det hendte
NTB
13 desember 2023 02:00
Del på Facebook

1642: Sjøfareren og oppdageren Abel Tasman fikk kysten av New Zealand i sikte, som den første europeeren i historien. Noen uker tidligere hadde nederlenderen gjort strandhogg på øya som i dag bærer hans navn (Tasmania). Ilandstigningen på New Zealand skulle imidlertid bli alt annet enn knirkefri. Da en lettbåt stevnet inn mot kysten fra moderskipet, ble den angrepet av maori-krigere i kanoer som drepte fire av Tasmans menn. Angrepet førte til at europeerne måtte nøye seg med å betrakte øylandet fra avstand. Tasman døpte det nyoppdagede landet til Staten Landt som en tributt til det nederlandske parlamentet, Staten-Generaal. Benevnelsen Nieuw Zeeland dukket første gang opp på nederlandske kart i 1645. Navnet skriver seg fra provinsen Zeeland i det sørvestre Nederland.

1889: Den første store kvinnestreiken i Norge ble avsluttet. Fyrstikkarbeiderne i Kristiania hadde nedlagt arbeidet 28. oktober og stiftet fagforeningen Kvindelige Fyrtikarbeideres Foreing. Streiken var en protest mot lave lønninger, helseskadelige arbeidsforhold og det forhatte systemet i fyrstikkindustrien med bøteleggelse av ansatte. Streiken vakte stor oppsikt og fikk støtte fra bl.a. Bjørnstjerne Bjørnson. Da de streikende til sist vendte tilbake til arbeidet, var det uten å ha oppnådd umiddelbare resultater. Likevel ble aksjonen skoledannende for arbeiderbevegelsens organisering av senere streiker. Året etter kom dessuten nye forskrifter for ventilasjon og hygiene i fabrikklokalene. Fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania er skildret i spillefilmen «Gryr i Norden» fra 1939, i regi av Olav Dalgard.

1916: Minst 2000 soldater mistet livet i ulike snøskred ved fronten i de italienske alpene. Massive snøfall etterfulgt av temperaturstigning hadde ført til akutt skredfare i fjellene i Nord-Italia. Ved Marmolada omkom 270 soldater da rundt en million kubikkmeter snø løsnet fra fjellsiden og begravde en ungarsk-østerriksk forlegning. Samme kveld ble en italiensk divisjon rammet av en lignende skjebne. Ifølge rapporter skal artillerister på begge sider av frontlinjen ha skutt med overlegg mot snøskavler over fiendens kvarterer, i håp om å utløse skred. Enkelte anslag går ut på at så mange som 10.000 mennesker kan ha omkommet i snøskred i de italienske alpene denne dagen. 13. desember 1916 har gått inn i historien som «Den hvite fredagen».

(©NTB)

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse