Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
03 januar 2023 02:00
Del på Facebook

1892: Fantasy-forfatteren John Ronald Reuel Tolkien ble født i Sør-Afrika. Han debuterte i 1937 med fortellingen «Hobbiten». De tre bindene i hovedverket «Ringenes herre» kom ut i 1954 og ‘55. Det særegne universet i bøkene var ifølge Tolkien inspirert av alt fra filosofiske og religiøse tekster til norrøne sagaer, anglosaksiske heltekvad og tyske helteepos fra middelalderen. På et mer personlig plan var Tolkien trolig også farget av inntrykkene fra barndommens Birmingham i England, der forfatteren vokste opp. Den grønne, landlige egnen Hall Green lengst sør i byen er blitt nevnt som et mulig forelegg for Hobsyssel. Edgbaston pumpestasjon, vannmølla Sarehole Mill og landemerket Perrot’s Folly, alle i Birmingham-trakten, kan ha vært modeller for tårnene i «Ringenes herre».

1929: Filmskaperen Sergio Leone ble født i Roma. Leone slo igjennom i 1964 med lavbudsjettfilmen «A Fistful of Dollars», innspilt i Spania med en ung og ukjent Clint Eastwood i hovedrollen. Filmen og dens oppfølgere etablerte Leone som spagettiwesternfilmens fremste pioner og mester. «Once Upon a Time in the West» (1968) og gangstereposet «Once Upon a Time in America» (1984) blir av mange regnet som hans aller største bragder. Like til sin død i 1989 tumlet Leone med planer om en rekke gigantiske prosjekter, som en filmatisering av «Don Quijote», en nyinnspilling av «Tatt av vinden» og en dramatisering av den 900 dager lange beleiringen av Leningrad under 2. verdenskrig. Quentin Tarantino, Oliver Stone og Brian de Palma er blant de mange regissørene som har erklært sin beundring for Sergio Leone.

2019: Den kinesiske romsonde Chang’e 4 foretok historiens første vellykkede landing på månens bakside. Ettersom månen har såkalt bundet rotasjon, er det alltid den samme siden som er vendt mot jorda. Den myteomspunne baksiden – iblant omtalt som «the dark side of the moon – var derfor usett av menneskeøyne inntil 1959, da den ble fotografert av den sovjetiske romsonden Luna 3. Baksiden viste seg ha en atskillig mer kupert topografi enn forsiden. Den har også færre såkalte månehav (mørke partier). På grunn av sin bortgjemte beliggenhet har månens bakside vært et yndet tema for konspirasjonsteorier. En av dem har gått ut på at amerikanske astronauter har sett utenomjordiske romfartøy ligge i skjul bak månelegemet, men at USAs myndigheter har pålagt dem å tie om sin viten.

(©NTB)

Annonse
Annonse
KSU – Vipps – mobil
Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse