1660: Den britiske embetsmannen Samuel Pepys skrev den første nedtegnelsen i sin nye dagbok. Pepys’ detaljerte dagbøker har siden vært en uvurderlig kilde til kunnskap om dagliglivet i London på 1600-tallet. De gir også førstehåndsskildringer av historiske begivenheter som pestutbruddet i 1665 og den store bybrannen i London året etter. Ikke minst gir bøkene et fascinerende innblikk i en karakter som stadig må kjempe mot sine lidderlige impulser, og som ikke sjelden taper kampen. Pepys gjør omhyggelig rede for sine kvinnelige erobringer i de ti årene dagbøkene dekker. Han sparer heller ikke på detaljene i skildringene av sitt konfliktfylte ekteskap, eller i beskrivelser av måltider, sjalusi, brutte avholdsløfter, pengesorger og kroppslige plager. Pepys innledet sin karriere som dagbokforfatter med ordene: «Jeg takker Gud for at jeg ved utgangen av siste år var ved svært god helse, og ikke merket noe til de gamle smertene.»
1925: Oslo fikk tilbake sitt gamle navn. Byen var blitt omdøpt til Christiania av kong Christian IV i 1624, og navnet forenklet til Kristiania med K i 1877. I 1924 vedtok Stortinget at middelaldernavnet Oslo skulle gjeninnføres ved årsskiftet. Beslutningen møtte heftig motbør fra konservativt hold. «Oslo høres ut som lyden av to trestokker som blir slått mot hverandre», mente Riksmaalsbladet. Morgenbladet kalte Oslo et «husmannsnavn» og fastslo at «klangen faar os til at gjætte at det har været navnet paa en laave eller en utmark eller noget verre». Forfatteren Sigrid Undset erklærte at hun ville skamme seg om navnet skulle «forsøkes fusket om» til Oslo. Protestene førte ikke fram. Oslo Handelskammer orienterte omverdenen om navneskiftet med brosjyrer der det sto: «The capital of Norway will hereafter ble called Oslo.»
1992: Nyttårsorkanen feide inn over Norge. Orkanen var den kraftigste som hadde rammet det norske fastlandet siden Meteorologisk Institutt begynte med sine målinger i 1867. Den var av et format som statistisk forventes å treffe landet én gang hvert 200. år. Det antas at middelvindhastigheten var oppe i 45 m/s, men den maksimale vindhastigheten er ukjent, ettersom mange måleinstrumenter enten brøt sammen under påkjenningen fra vinden eller ikke var dimensjonert for å måle så sterk vind. De hardest utsatte områdene var kysten av Møre, Trøndelag og Helgeland. Ingen mennesker mistet livet i uværet, men ifølge Store norske leksikon omkom flere personer under opprydningsarbeidet. Målt etter tapte verdier var Nyttårsorkanen 1992 den største naturkatastrofen som har rammet Norge.
(©NTB)
