1968 – Vietnamkrigen, «My Lai-massakren»
Mỹ Lai-massakren var en massakre av sivile sørvietnamesere under Vietnamkrigen, begått av amerikanske soldater tilhørende Kompani C i 1. bataljon, 20. infanteriregiment, 11. brigade, 23. infanteridivisjon, under ledelse av troppsjef sekondløytnant William Calley, den 16. mars 1968. Totalt ble mellom 347 og 504 mennesker, hovedsakelig eldre, kvinner og barn, drept av de amerikanske styrkene. Mange ble i tillegg torturert og voldtatt.
Ifølge USAs armé ble 347 mennesker drept, men det er i dette tallet bare medregnet det som skjedde i bygda My Lai, og ikke det som skjedde i nabobygda My Khe. Ifølge Vietnams folkehær ble 504 drept – i både My Khe og My Lai. Ofre fra My Khe er ofte inkludert som tilhørende My Lai-massakren.
Massakren ble stoppet av et amerikansk helikopter som landet mellom de amerikanske soldatene og de gjenværende vietnamesiske sivilistene. Helikopterpiloten Hugh Thompson jr. gav de amerikanske soldatene et ultimatum om å stoppe massakren eller bli beskutt fra helikopteret, der skytterne Spc. Lawrence Colburn og Spc. Glenn Andreotta satt klar bak hver sine mitraljøser. Helikopterbesetningen reddet på denne måten minst elleve liv.
30 år senere ble de tre gitt medaljen Soldier's Medal, hærens høyeste utmerkelse for «mot ikke tilknyttet direkte strid med fienden». USA forsøkte først å dekke over saken, men da verdenspressen fikk kjennskap til massakren, eksploderte skandalen. My Lai ble for mange et symbol på amerikanske overgrep i Vietnam. En amerikansk offiser sa senere at hver større enhet i Vietnam hadde sitt My Lai.
Den ansvarlige for massakren, løytnant William Calley, ble dømt til livsvarig fengsel for mord, men presidenten beordret ham løslatt to dager etter, i påvente av ankebehandlingen. Calley satt 3½ år i husarrest i militærbasen Fort Benning i Georgia, og ble deretter løslatt. Calley skyldte på sine overordnede, blant annet kaptein Ernest Medina, noe Medina benektet. De øvrige involverte soldatene var forlengst dimittert innen denne saken nådde offentlighetens lys, men av totalt 26 menn som ble siktet, var det bare Calley som ble dømt. Saken blir i dag referert til som Medina-standarden, noe som avklarer overordnedes ansvar for underordnedes handlinger, når de ikke kjenner til dem.
1975 – Sosialistisk Venstreparti blir stiftet
Sosialistisk Venstreparti (SV) er et norsk politisk parti som ifølge sitt arbeidsprogram definerer seg som «et sosialistisk parti, et miljøparti, et fredsparti og et antirasistisk parti».[3] SVs ungdomsorganisasjon er Sosialistisk Ungdom (SU).
Partiet ble stiftet i 1975, men har røtter i Sosialistisk Folkeparti (SF), som ble etablert i 1961, og i valgsamarbeidet Sosialistisk Valgforbund (1973–1975), som i tillegg til SF omfattet NKP og en liten gruppe venstreutbrytere fra Arbeiderpartiet. Bakgrunnen for at SF og senere SV ble etablert var misnøye med Arbeiderpartiets vestlig-orienterte utenrikspolitikk under den kalde krigen. Fra 1960- til 1980-tallet stod utenrikspolitikken, spesielt arbeidet for vennskapelige forbindelser med østblokken og opposisjon mot Norges NATO-medlemskap, sentralt i SFs og SVs politikk. Under Erik Solheims og Kristin Halvorsens ledelse, siden 1987, har partiet utviklet seg i en reformatorisk retning med større vekt på innenrikspolitiske saker. Partiet var nær ved å splittes i 1999, da partiledelsen og stortingsgruppen støttet NATOs krig mot Jugoslavia. Fra 2005 til 2013 deltok partiet i en regjering ledet av Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg.
I stortingsvalget 2017 fikk partiet 6,0 % oppslutning[4] og partiets stortingsgruppe består av 11 representanter. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 fikk partiet henholdsvis 4,1 og 4,0 % oppslutning, og én ordfører (i Oslo). Audun Lysbakken er partileder og parlamentarisk leder.[5] I det politiske landskapet står partiet til venstre for Arbeiderpartiet, men ikke så langt til venstre som Rødt og NKP.
1978 – Italias statsminister, Aldo Moro, ble kidnappet av Røde Brigader
Aldo Moro (født 23. september 1916 i Maglie, Puglia, død 9. mai 1978 i Roma) var en italiensk politiker (kristeligdemokratisk). Aldo Moro var professor i jus og Italias statsminister i periodene 1963–1968 og 1974–1976.
16. mars 1978 skulle den italienske nasjonalforsamlingen gjennomføre en avstemning for det som skulle ha blitt Moros tredje regjering. På vei til nasjonalforsamlingen ble Moro kidnappet, og livvakten hans ble skutt og drept. Røde brigader påtok seg ansvaret for kidnappingen, og krevde at et antall fengslede brigademedlemmer skulle løslates i bytte mot Moro.
Etter harde forhandlinger der den italienske regjeringen nektet å gi etter for terroristenes krav ble Moros lik funnet 9. mai 1978 i bagasjerommet på en bil som stod parkert ved en kirkemur på Via Michelangelo Caetani i sentrum av Rom, bare få hunder meter fra det kristeligdemokratiske partiets hovedkontor. Moro hadde blitt skutt i brystet med elleve skudd.
Kilder: Wikipedia
