Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
02 november 2019 02:00
Del på Facebook
Vivienne Nearing, Jack Barry og Van Doren i programmet «Twenty-One» 11. mars 1957. Foto: Orlando Fernandez / Wikimedia Commons
Vivienne Nearing, Jack Barry og Van Doren i programmet «Twenty-One» 11. mars 1957. Foto: Orlando Fernandez / Wikimedia Commons

1959: Collegeprofessoren Charles Van Doren vedgikk under en høring i den amerikanske kongressen at han hadde vunnet quizshowet «Twenty One» ved hjelp av fusk. TV-showet var blitt introdusert i 1956, men hadde senere slitt med dalende interesse fra seere og sponsorer. Produsentene mente årsaken var at showets regjerende mester, Herb Stempel, var dårlig likt. De hyrte derfor inn den mer karismatiske Van Doren til å «slå ut» Stempel ved å avgi svar som var blitt meddelt ham på forhånd. Da svindelen til sist ble avslørt, kom det fram at ikke bare Van Dorens seier var fikset, men at hele showet, inkludert Herb Stempels vei til toppen, var rigget til minste detalj. Historien ble dramatisert i spillefilmen «Quiz Show» (1994), med John Turturro og Ralph Fiennes og i rollene som Stempel og Van Doren.

1988: Tidenes første dataorm ble distribuert på Internett. Ifølge Wikipedia gjorde ormen i seg selv liten skade, men den hadde en enorm reproduksjonsevne som førte til at nettverk ble overbelastet og enkeltmaskiner infisert gjentatte ganger. Et anslag går ut på at 10 prosent av de 60.000 maskinene som da var koblet til nettet ble slått ut av ormen. Uvesenet fikk navnet «Morris-ormen» etter sin skaper, en 23 år gammel student ved navn Robert T. Morris. Morris ble stilt for retten og dømt til tre års betinget fengsel, 400 timers samfunnstjeneste og 10.000 dollar i bot. Til sitt forsvar hevdet han at han hadde sluppet løs ormen for å demonstrere svakhetene ved datanettverkenes sikkerhetssystemer. Morris er i dag professor ved The Massachusetts Institute of Technology.

2004: Den kontroversielle filmskaperen og journalisten Theo van Gogh ble skutt og drept av en islamistisk attentatmann i Amsterdam. To måneder tidligere hadde van Gogh lansert kortfilmen «Submission», etter et manus av somaliskfødte Ayaan Hirsi Ali. Filmen satte et kritisk søkelys på undertrykkelse og mishandling av muslimske kvinner i religionens navn, og viste blant annet en kvinne med koransitater skrevet på huden. Drapsmannen etterlot et brev på van Goghs lik der det framgikk at drapet var motivert av filmen. Attentatet mot van Gogh utløste en bølge av vold og hærverk i Nederland, der både moskeer og kirker ble påtent. Drapet bidro også til en polarisering av den nederlandske innvandringsdebatten.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse