Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
NTB
Det hendte
NTB
15 februar 2020 02:00
Del på Facebook
Foto: Wikimedia Commons
Foto: Wikimedia Commons

1710: Ludvig XV ble født i Versailles. Han var sønnesønn av sin forgjenger, «Solkongen» Ludvig XIV, og ble konge i en alder av fem år. Ludvigs innsats som regent er omdiskutert. I mange år regjerte han under sterk innflytelse av sin elskerinne Madame de Pompadour, som han traff på et maskeball i 1745. Forholdet ble fra først av ansett som skandaløst i hoffkretser, ikke fordi Madame de Pompadour var gift da hun innlot seg med kongen, men fordi hun ikke var av adelig byrd. Historikerne regner med at kongens forhold til elskerinnen var platonisk fra 1750. Ludvig XV ble sittende på Frankrikes trone i 59 år. Samtidige kilder beskriver ham som mild og beskjeden av vesen, men umettelig i sin appetitt på kvinner. Det er også han (og ikke farfaren) som tilskrives de berømte ordene: «Etter oss kommer syndfloden».

1965: Canada tok i bruk sitt nye nasjonalflagg, kjent som Maple Leaf («lønnebladet»). Flagget erstattet en lokal variant av det britiske handelsflagget, Red Ensign, med rød flaggduk og Union Jack i venstre hjørne. Forut for flaggskiftet raste en lang og bitter strid i parlamentet om hvordan nyskapningen burde se ut. Flagget med det røde lønnebladet på hvit bunn ble designet av historikeren, forfatteren og offiseren George Stanley. Under arbeidet la han vekt på å styre unna formelementer som kunne virke splittende på landets befolkning. Selv lønnebladet ble stilisert for å unngå for sterk identifikasjon med noen av de ti lønneartene som vokser vilt i Canada, og som har varierende utbredelse i de ulike provinsene. Likevel maktet ikke Stanley å gjøre alle til lags. Da flagget skulle heises første gang på Parliament Hill i Ottawa 15. februar 1965, mottok designeren anonyme drapstrusler.

1989: General Boris Gromov forlot Afghanistan, som den siste soldaten i Sovjetunionens okkupasjonshær. Besettelsen av Afghanistan hadde lenge vært en belastning for sovjetregimet, og Den røde armé hadde begynt tilbaketrekningen fra landet i mai 1988. Tre måneder senere hadde halvparten av de sovjetiske styrkene forlatt afghansk jord. Da baktroppen fulgte etter 15. februar 1989, var begivenheten nøye regissert for at ingen skulle være i tvil om at retretten var ærefull. Stridsvognkolonnene som rullet ut på broen over grenseelva Amu Darja var pyntet med vaiende, røde faner og bemannet av vinkende soldater. Helt bakerst fulgte general Gromov, styrkenes øverstkommanderende, til fots. Det var da gått ni år, en måned, tre uker og én dag siden Sovjetunionen invaderte Afghanistan.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Innlogging

Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse