1349: Innbyggerne i Strasbourg begikk massedrap på byens jøder. Pogromen var én av en lang rekke som fant sted i Europa etter utbruddet av Svartedauden året i forveien. Bakgrunnen var en utbredt forestilling om at jødene hadde stått bak spredningen av sykdommen, etter sigende ved å forgifte brønnene i byene. I februar 1349 hadde pesten ennå ikke nådd Strasbourg. Likevel ble byens jødiske borgere arrestert og ført til et rettersted utenfor byen, der de fikk valget mellom å konvertere til kristendommen eller bli brent levende. Den såkalte Valentindagsmassakren i Strasbourg skal ha pågått i seks dager og kostet minst 900 mennesker livet. Bare uker i forveien hadde den kristne befolkningen i Basel brent 600 jøder på en øy i Rhinen.
1876: Oppfinneren Elisha Gray hadde arbeidet i årevis med å utvikle en metode til å overføre lyd ved hjelp av elektriske signaler, da han 14. februar 1876 gikk til patentkontoret for å levere inn søknad om patent på en ny, revolusjonerende innretning: telefonen. Grays skuffelse må ha vært betydelig da fikk høre at skotten Alexander Graham Bell hadde gjort det samme – to timer tidligere. Dermed ble det Bell og ikke Gray som skulle gå inn i historien som oppfinneren av telefonen. De to utviklet oppfinnelsene sine uavhengig av hverandre, men mange historikere har pekt på at Bell aldri klarte å lage en prototyp som fungerte, til forskjell fra Gray, som dermed burde ha fått rettighetene til oppfinnelsen. Elisha Gray er registrert med mer enn 70 patenter, og regnes blant annet som en tidlig forfader til synthesizeren.
1956: Sovjetlederen Nikita Khrusjtsjov fordømte Josef Stalin i en såkalt «hemmelig tale» under det sovjetiske kommunistpartiets 20. partikongress i Moskva. Under vignetten «Om personkultusen og dens konsekvenser» rettet Khrusjtsjov skarp kritikk mot forgjengerens lederskap og politikk. Blant punktene han tok opp var 1930-årenes brutale utrenskninger i Sovjetunionens kommunistparti og militære ledelse, tortur av medlemmer av politbyrået, Stalins ansvar for Den røde armés store tap under 2. verdenskrig, og Stalins feilgrep i utenriks- og jordbrukspolitikken. Talen ble aldri offentliggjort av kommunistpartiet, men sto likevel på trykk i New York Times noen måneder senere, etter at CIA hadde fått tak i en kopi. Sommeren 1956 vedtok det sovjetiske kommunistpartiets sentralkomité en resolusjon med tittelen «Hvordan overvinne personkultusen og dens konsekvenser».
(©NTB)
