1546: Teologen og kirkereformatoren Martin Luther døde i Eisleben. Hans teologiske oppgjør med Den katolske kirke utløste reformasjonen og grunnleggelsen av den evangelisk-lutherske kirke. Luther ble lyst i bann for sine læresetninger av pave Leo X i 1521. I årene som fulgte søkte han tilflukt hos reformatorisk innstilte fyrster. Han fastholdt sin antipavelige holdning hele livet, og så sent som i 1545 ga han ut kampskriftet «Mot pavedømmet innstiftet av Djevelen». Sin siste preken holdt han i fødebyen Eisleben tre dager før han døde. Prekenen skal i sin helhet ha vært viet polemikk mot jødene, som Luther på sine eldre dager kom med stadig mer hatske utfall mot. Særlig beryktet i så måte er hans verk «Von den Juden und Ihren Lügen» («Om jødene og deres løgner», 1543). Boken ble senere en inspirasjon for nazi-ideologer.
1943: Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels proklamerte «den totale krig» i en radiooverført tale fra Berliner Sportpalast. Foran et håndplukket og ekstatisk publikum erklærte han at Europas skjebne hvilte på at Tyskland seiret på østfronten. Bare Tyskland og dets allierte, hevdet han, kunne frelse Europa fra undergangen. Goebbels gjorde det også klart at kampen ville kreve «radikale» ofre av det tyske folk. Han avsluttet med en strofe fra et frihetsdikt av den patriotiske poeten Theodor Körner: «Folk stå opp, storm bryt løs.» Foruten å være Goebbels’ mest berømte og skremmende propagandaforestilling, anses talen i Sportpalast som naziregimets første innrømmelse av at den tyske krigsmaskinen var på defensiven.
1960: USAs visepresident Richard Nixon åpnet de 8. olympiske vinterleker i Squaw Valley. Fire år tidligere hadde Squaw Valley Ski Resort vært et fullstendig ukjent skisted med én stolheis, og overraskelsen hadde derfor vært stor da dalen i California slo ut både Innsbruck, St. Moritz og Garmisch-Partenkirchen i konkurransen om å arrangere vinterlekene i 1960. Tunge investeringer sørget imidlertid for at en topp moderne OL-by sto klar til å motta de 665 utøverne fra 30 land da lekene skulle begynne. Som i de foregående vinterlekene ble Sovjetunionen beste nasjon. Øst- og Vest-Tyskland stilte med felles tropp og ble nummer to i sammendraget, foran USA. Haakon Brusveen (15 km langrenn), Roald Aass (1500 m skøyter) og Knut Johannesen (10.000 m skøyter) vant Norges tre gullmedaljer.
(©NTB)
