I går fikk jeg muligheten til å se filmen om Anja Solvik og Bunadsgeriljaen på kino i Kristiansund. I morgen, onsdag den 24.oktober 2023 er det siste gang den går i Kristiansund i denne omgangen. Jeg råder alle som ikke har sett den til å benytte sjansen til å se denne perlen av en i høyeste grad særdeles relevant og troverdig dokumentar.
Filmens varighet er noen av de raskeste minuttene jeg har opplevd og den kunne enkelt holdt på publikum enda en time lenger om så var. Et publikum som hadde en alt for stor overvekt av kvinner på min alder eller eldre. Hvor er de som er yngre og mennene?
Det er en film som tar oss fra Bunadsgeriljaens fødsel og etablering, folkebevegelsens eventyrlige vekst, noen av aktivitetene og aksjonene som har vært utført i det ganske land og frem til man trodde fødeavdelingen i Kristiansund var berget, hvoretter den ble stengt ned for godt tre uker etter at den ble gjenåpnet. Gjennom hele filmen følger filmteamet Anja Solvik og hennes rolle i bevegelsen både i det offentlige rom og også i hennes høyst private og familiære sfære.
Bilder fra ulike aktiviteter og aksjoner viser også mange andre personer som har vært sentrale aktører i å bygge den massive medlemsorganisasjonen som Bunadsgeriljaen er blitt.
Man får et innblikk i hva det virkelig vil si å være ildsjel, det å brenne for noe og hva det medfører når man går all-in og i bresjen for noe slikt hvor man tar på seg ansvaret for å lede andre mot samme mål. Man skjønner at personer som Anja Solvik er av den sjeldne sorten, en handlingens person som får ting til å skje. En som ikke er redd for å føre en kamp hvor man i utgangspunktet er en miniutgave av David i kampen mot en enda større kjempeutgave av Goliat. Og man får en ærlig og troverdig fremstilling av medaljens bakside og offer en må gjøre underveis mens man står i det regelrett 24/7.
Vi får også oppleve flotte og dramatiske landskaps- og naturscener fra blant annet Smøla og Aure og andre deler av et helse-norge, hvor utfordringer med reisevei, reisetid og værforhold understrekes.
Vi får dokumentert grelle eksempler på politikeres lovnader i opposisjon og hvor vanskelig det er å holde disse i posisjon – rett og slett forskjellen på hva politikere lover og hva de faktisk gjør eller har mulighet til å gjøre når de får sjansen.
Vi får også oppleve og dokumentert hovmodet blant toppene i Helse-Norge.
Man får innblikk i en personlighet og en lederskikkelse som gjør det enkelt for mange å velge å stille seg bak. Jeg har lekt med tanken om at hvis Anja Solvik hadde gått i bresjen for ethvert politisk parti i Kristiansund forut for valget, ville hun nok med stor sannsynnlighet bli valgt til ordfører i kraft av hennes personlighet og styrke.
For min egen del får jeg også understreket hvorfor nye Molde sykehus på Hjelset aldri kommer til å bli mitt sykehus. Man har etter en årelang og strategisk kamp fått etablert et sykehus i sin egen bakgård, på bekostning av mange av innbyggerne på Nordmøres helsebehov. Vi har ikke hørt siste ord fra dette skandaleprosjektet både når det gjelder økonomi og hva man faktisk får råd til å drifte av planlagte helsefunksjoner og behandling fremover. Man kan også stille spørsmålet om det reelle pasientgrunnlaget er tilstrekkelig for "lønnsom" drift i forhold til hvordan sykehusene administreres etter helseforetaksmodellen. Vi kan også med enkel sannsynlighetsregning forutse fremtidig stygge historier som før eller siden vil oppstå på grunn av økt reisetid, avstand, værforhold og minimal akuttberedskap. Det er først da det vil det bli krevd drastiske tiltak og de kommer dessverre til å bli hinsides dyre etter at vi har lagt ned et av sykehusene.
Det er synd at man ikke kan stille personer som har gjort disse beslutningene personlig ansvarlig for det som måtte skje i ettertid. Det er ikke spørsmål om alvorlig ulykker vil skje, men om når. At noen må dø eller bli alvorlig kvestet som direkte konsekvens av helse-norges new public management, er en skam i det vi liker å kalle verdens rikeste land.
Tusen takk for den imponerende og altoppofrende innsatsen for oss alle på Nordmøre så langt Anja Solvik. Mye sier meg at vi ikke har sett det siste av deg.
Imidlertid håper jeg du har lært å temme styrken din som gjør at både du og din familie slipper å bli skadelidende offer i motstandskampen mot helseforetaksledere og politikere med enten vondt i viljen eller som lider av kunnskapsløshet.
Gå på kino og se denne filmen. Det er mitt soleklare råd.
