De to siste dagenes hendelser på fylkesplanet innen politikken, vitner om maktkamper og hestehandel kanskje verre enn noen gang. Etter at suksessivt både Kristin Sørheim (Senterpartiet) og Tove-Lise Torve (Arbeiderpartiet), har blitt utropt som nye fylkesordførere, ble det i morgentimene klart at Pensjonistpartiet har mistet sitt mandat til SV og dermed har Torves og Arbeiderpartiets flertallskoalisjon med blant annet Fremskrittspartiet, mistet sitt flertall.

– Vi går ikke inn i nye forhandlinger, sier Torve til NRK.

Tove-Lise Torves koalisjon trenger derfor støtte fra ett parti til, men leder Yvonne Wold (SV) sier til Sunnmørsposten at de ikke vil bidra til at Fremskrittspartiet, som er med i det valgtekniske samarbeidet, skal få posisjoner i fylkestinget, og sier videre at hun ønsker AP og Senterpartiet tilbake til forhandlingsbordet.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet skilte lag da Senterpartiet ville ha fylkesordførervervet, selv om AP hadde flest stemmer. Sørheim mente de hadde støttet AP i tre perioder tidligere, og etter SPs gode valg denne gangen var det deres tur til å få fylkesordføreren. Senterpartiet hadde i forkant av dette møtet blitt enig med KrF og Venstre om at de forhandlet som blokk sammen.

Høyt politisk spill som endte med tragisk brudd for Nordmøre

Blokkpartiene spilte høyt og trodde sannsynligvis AP aldri ville finne på å gå til FrP. Etter at SP, KrF og Venstre gikk til Høyre for å forhandle frem SP og Kristin Sørheim som fylkesordfører, fant AP og FrP sammen med Nordmørslista, MDG, Sunnmørslistene og Pensjonistpartiet.

Det er derfor fremdeles en uavklart situasjon og det ligger sikkert langt inne for Torve og AP og gå tilbake til forhandlingsbordet med SP og Sørheim. 

Her skjedde det for Nordmøres del et svært uheldig politisk hasardspill som endte med brudd, hvor Nordmøre kunne være sikret mange flere nordmøringer med større innflytelse i Møre og Romsdal Fylke. Man får spent følge utviklingen.

Fare for komplett kaos

Ender vi opp med koalisjoner som ligner på de to som de siste dagene har vært presentert, er kaoset komplett fremover. Et fylke omtrent uten styring – hvor man kun har inngått rene valgtekniske koalisjoner for å få verv og fremskutte posisjoner. Noen må finne sammen igjen til en enklere koalisjon og mer felles politisk ståsted hvis man skal ha noen form for anstendig styring av fylket.

Hvis ikke er faren stor for Robek-spøkelset, som sannsynligvis er uunngåelig bare på grunn av Nordøyvegenprosjektet, eller at fylket rett og slett sprekker.