Per Helge Pedersen, fast skribent
Takk til alle dere som nå jobber natt og dag for å redde liv i helsesektoren. Mange av dere har enn helt håpløs jobb i disse koronatider, men dere står på. Og dere redder mange. Hadde våre politikere skjønt alvoret tidligere, ville jobben deres blitt mye lettere. Og Norge kunne ha begrenset den katastrofen vi nå ser.

Enorme tap

Ingen har i dag oversikt over hva denne pandemien vil koste verken i penger eller menneskeliv og tragedier. Tapene blir enorme uansett hvordan man ser på dette.

Vi vet at også denne pandemien vil gå over. Vi vet bare ikke når. Men når det hele er over må vi både i Norge og i andre land ta lærdom av det vi nå opplever. Kunne vi har forberedt oss bedre? Kunne vi ha gjort ting annerledes? Dette er et spørsmål ikke minst våre sentrale politikere må stille seg. Det er de som tross alt sitter med ansvaret for helsepolitikken. Men de byråkratene og rådgiverne som har hatt ansvaret for helsespørsmål må også gå i seg selv. I dag ser vi at ikke alle rådene har vært like gode.

Kostbart helsebyråkrati

I Norge har vi bygget opp et enormt helsebyråkrati de senere årene. Dette er blitt et særdeles kostbart byråkrati. Vi har fått helseforetak som skal drive forretning med menneskeliv. Kynisk forretning, vil mange si. Vi har sett en storstilt sentralisering under påskudd av at det skulle gi så mye mer kvalitet. Men har det blitt bedre kvalitet? Selvsagt på mange områder, men ikke på det viktigste – nemlig på å gi folk i hele landet trygghet for at vi har et helsevesen man kan stole på overalt. Et helsevesen som har ressurser nok.

Politikerne har gitt fra seg makta til helsebyråkratene. Det har blitt kostbart. I dag er Norge lammet. Tusenvis av bedrifter bemanner ned. Arbeidsløsheten øker for hver dag. Snart er Norge helt stengt ned. Men det mest alvorlige er at det også blir stadig flere syke hver dag. Og vi ser at dødstallene stiger.

Helsevesenet må få de ressurser de trenger

Vi ser at helsevesenet mangler det mest nødvendige av verneutstyr og medisiner. Beredskapslagrene er for lengst tømt. Stadig flere av helsearbeiderne blir satt i karantene. Rundt om i verden ser vi at stadig flere sykepleiere og leger dør av koronasykdommen. Ofte skyldes det at de ikke har hatt nok beskyttelsesutstyr.

Helse er ikke butikk

Noen vil kanskje hevde at denne kronikken er bygget på etterpåklokskap. Til dem må jeg bare gjenta at noen av oss i årevis har advart mot den helsepolitikken som er ført her i landet med nedleggelse av sykehus og nedbygging av beredskap. New Public Management (NPM) har vært ledestjernen for helsebyråkratene. Det har vært et kostbart valg.

Nå ser vi at det vi advarte mot har blitt en helsepolitisk katastrofe. Denne katastrofen kan ikke våre tillitsmenn – våre sentrale politikere løpe fra. Nå må de ta ansvar. Det er nemlig deres ansvar.

Norge og nordmenn må i dag betale en enorm pris for dette helsepolitiske eksperimentet.

Vi trenger alle de sykehusene vi har. Vi trenger egentlig langt flere senger i helse og omsorg. Og vi trenger flere hender. I motsetning til mange andre land har vi råd til det. Men da må det være vilje og evne til å prioritere riktig. Og vi må alle skjønne at helsevesenet ikke skal drive butikk.