Det er nå opp til politikerne i Kristiansund kommune å hindre at det blir et sammenbrudd i det gode forholdet mellom byen og kommunene rundt. Byråkratene i Kristiansund har gjennom famøse vedtak og brev knyttet til en gjeterbu i Straumsnes lagt opp til en konfrontasjon med Tingvoll kommune og mot grunneieren som har fått tillatelse fra sin kommune om å føre opp en gjeterbu på tomta til et sommerfjøs som brant ned i Herredsdalen.

Av Per Helge Pedersen, fast skribentByråkratene er redd for at denne gjeterbrua i Herredsdalen skal ødelegge vannforsyningen til Kristiansund. Byen får vann fra Storvatnet som ligger mange kilometer fra den aktuelle gjeterbua.

En sak med store konsekvenser

Dette synes tilsynelatende å være en liten sak, men dette er langt større enn en liten bygningssak i Tingvoll. Dette er en sak om tillit mellom kommuner. Dette er en sak om anstendig oppførsel. Administrasjonen i Kristiansund kommune har igjen trådt feil. Denne gang er feilen dramatisk og den kan få vidtrekkende konsekvenser ikke bare for Kristiansund, men for hele Nordmøre.

Derfor må politikerne i Kristiansund med ordfører Kjell Neergård øyeblikkelig gripe inn. De må legge denne saken død for å redde det gode samarbeidet og samholdet på Nordmøre.

Uforstand kan ødelegge for Nordmøres fremtid

Jeg har i alle år sammen med mange andre bidratt til å bygge opp gode relasjoner mellom by og land. Derfor reagerer jeg voldsomt når jeg ser at en visjon kan ødelegges på grunn av uforstand og kunnskapsløshet i et byråkrati. Jeg har også alltid vært opptatt av å forsvare den lille mann for overgrep fra mektige byråkrater. I denne saken har de kommunale byråkratene i Kristiansund stått for en linje politikerne på ingen som helst måte kan stille seg bak. Nå må politikerne på banen – og det brennkvikt.

Dette er også en sak mellom den lille mann og et mektig byråkrati. Da velger jeg selvsagt å støtte den lille mann. Denne gang begår nemlig byråkratiet stor urett også mot grunneieren.

I et leserbrev skriver jeg følgende:

Vis storsinn, Kristiansund kommune 

Kristiansund er nå i ferd med å ødelegge forholdet sitt til sine naboer på grunn av en gjeterbu som lovlig er satt opp ved Herredsdalsvatnet i Tingvoll kommune. Denne bua skal visstnok true Storvatnet som er drikkevannsreservoaret til Kristiansund.  Noen museumsvoktere i Kristiansund kommune har funnet ut at denne saken også skulle være forelagt Kristiansund kommune. Den byggetillatelsen Tingvoll kommune har gitt er ikke verdt papiret den er skrevet på ifølge museumsvokterne og kommuneadvokaten i byen Nå krever byråkratene i Kristiansund at gjeterbua skal rives. 

Tonen i brevene er spesielle og lite forsonlige. Dette bidrar selvsagt til å ødelegge det gode forholdet Kristiansund kommune har til sine naboer. Ja, brevet kan være direkte livsfarlig for byen om ikke politikerne i Kristiansund tar til vettet. 

Mye står på spill 

I årtider har mange bidratt med å bygge opp et godt forhold mellom Kristiansund og resten av nordmørskommunene. Det har ikke vært noen enkel prosess. Dype fjorder, trange daler, høye fjell og mange øyer har ikke gjort samkvemmet spesielt enkelt. Men det er bygget mange broer både fysisk og psykisk. 

I sin tid var det nærmest en avgrunn mellom byfolk og bygdefolk. Det var flere årsaker til det. Men man kan ikke stikke under en stol at mange byfolk i sin tid - på en arrogant måte - behandlet bygdefolket nedlatende. Bøndene sto der ved grinda og fikk 10 øre når storfolket kom til bygda. Mange byfolk tok seg skikkelig til rette i forhold til sine landsens naboer. 

Jeg trodde virkelig at vi aldri skulle komme i den situasjonen at arbeidet med å skape forsoning og fred skulle kunne ødelegges.  Og det over natten. Men brevene fra Kristiansund kommune og de holdningene som avdekkes i kommuneadministrasjonen, kan virkelig sette det gode forholdet mellom by og land i fare. Ja, fortsetter Kristiansund som de durer frem i denne saken, er vi tilbake til gammelt fiendskap. Det må ikke skje

Jeg kjenner dette området

Nå kjenner jeg spesielt til det området hvor denne gjeterbua ligger. Jeg har gått forbi det sommerhuset som brant mange ganger. Og det er på denne branntomta den nye gjeterbua er bygget.

I hele barndommen og ungdommen min bodde jeg hvert år i ukesvis på gården til onkelen min ved Straumsvågen. Ulsetelva som kommer fra Storvatnet, var min barndoms elv. Der badet vi. Vi fisket og vi var på skattejakt etter perler som lå inne i elvemuslingene denne elva var full av.

Elvemuslingene forsvant

Jeg frydet meg over at jeg som bygutt skulle få drikkevann fra Storvatnet.  Endelig skulle Bolgavatnet få avløsning. Det var stor ingeniørkunst å få dette vannet fra Straumsneset til byen. Kristiansund fikk ett av de mest avanserte drikkevannsystemer i hele landet. Renseanlegget til anlegget ved Storvatnet er viden kjent. Kristiansund fikk drikkevann i verdensklasse.

Dessverre skjedde det et uhell en gang, ja kanskje flere ganger. Utslipp fra anlegget førte til at elvemuslingen i Ulsetelva forsvant. Det var selvsagt en katastrofe. Hadde det skjedd i dag ville dette blitt sett på som miljøkriminalitet av verste sort. Den gang gjorde byråkratene i Kristiansund alt for å dysse ned saken. Men dette vet vel kanskje ikke dagens byråkrater noe om. Det var i alle fall ikke verdt å skrive brev om.

Krasse brev er ødeleggende 

Jeg har gått gjennom alle sakens dokumenter helt fra at grunneierne fikk byggetillatelse for oppsett av gjeterbua den 23. mai i 2017. Det hører med at saken var anket inn til fylkesmannen, og tillatelse ble gitt. To og et halv år etter godkjennelsen kom et krast brev fra Kristiansund kommune som mente at det var begått en saksbehandlingsfeil i Tingvoll kommune. Dette var en sak  Kristiansund kommune også skulle ha behandlet.

I sin tid ble det laget et skjønn da vannrettighetene ble tildelt. Jeg har lest dette skjønnet. Dersom byråkratene vinner frem, kan det bli kostbart for Kristiansund kommuner

Det er kommet mange brev fra Kristiansund kommune i denne saken. Det ene mer uforsonlig enn det andre. Jeg vet ikke om brevskriverne noen gang har vært der oppe i mitt barndoms rike. Men jeg skal gjerne ta dem med på en tur. Jeg kjente de fleste stier. Da kan jeg kanskje fortelle dem at det er seks kilometer i luftlinje fra gjeterbua innerst i Herredsdalen til Storvannet. Går man i terrenget er avstanden vesentlig lengre. Folk på Vatn får jo vannet sitt fra Herredsdalsvatnet – og selv om ikke det renses har ingen så langt tatt skade av det.

Hvorfor gjøres det forskjell?

Det spesielle i denne saken er at Kristiansund kommune har godkjent to hytter i selve strandsonen til Storvatnet de siste årene. Dette er hytter som ligger direkte til hovedvannkilden. Her fikk Kristiansund saken på høring og sa ja. Jeg har ikke sett at det er kommet noe krav fra Kristiansund kommune om å rive disse hyttene. Selvsagt ville det også vært en merkelig avgjørelse. Ja, like merkelig ville det ha vært som kravet om å rive gjetarbua.

Anlegget i Storvatnet har kanskje landets beste renseanlegg. Det bor lite folk i området. Men det går tusenvis av dyr der. Så langt har heller ikke det  ført til problemer for drikkevannet.

Det er ellers utviklet lokale renseanlegg for hytter og bebyggelse som eliminerer enhver fare for drikkevannet. Men dette har kanskje ikke alle saksbehandlere i Kristiansund fått med seg. Uansett må det være likhet for loven.

Det er mange vesen som skal uttale seg i slike saker. Men uansett må det brukes skjønn og sunn fornuft.

En spesiell sak 

Denne saken er selvsagt spesielt alvorlig for de grunneierne som har fått godkjent en søknad om å bygge opp et nytt bygg hvor det gamle sommerfjøset som brant sto og som nå får beskjed om å rive et lite livsverk. Når et slikt bygg reises på nytt, må det selvsagt tilfredsstille de krav og regler som gjelder for en slik gjeterbu. Det at kommuneadvokaten i Kristiansund begynner å argumentere mot de arkitektoniske løsninger som er valgt for den ny gjeterbua, er mildt sagt oppsiktsvekkende. Dette grenser til mobbing.

Jeg har i en mannsalder jobbet som journalist og redaktør. En stor del av denne tiden har jeg jobbet innen byggenæringen. I denne tiden har jeg sett mange merkelige saker – og jeg har lest mange forunderlige brev.  Jeg kan vel si at brevene fra Kristiansund kommune vedrørende denne gjeterbua er noe av det mest spesielle jeg har lest.

Bygg broer – ikke riv dem ned

Til ordfører Kjell Neergård i Kristiansund vil jeg si. Bruk nå litt statsmannskunst. Ikke ødelegg det mange politikere og andre gjennom år har lagt ned for å bygge broer mellom by og land. Finn en fornuftig løsning i denne saken. Etter mitt syn bør ikke det være vanskelig. Vis at Kristiansund styres av politikere og ikke av rådmenn og byråkrater.