I år blir det for mange en annerledes påske. Koronaviruset har gjort at mange ikke kan reise til sine kjære rundt om.  Mange gamle foreldre og andre vil sitte ensomme denne påsken. Noen savner sine hytter, men savnet av mennesker som står en nær er vel større og viktigere.

Storfamilien var samlet

Da jeg var barn, var påsken en høytidsstund for storfamilien. Da samlet vi oss i Kårstua til bestemor og bestefar i Straumsvågen i Straumsnes som i dag er en del av Tingvoll kommune på Nordmøre. Den gang var det alltid snø. Ja, det var veldig mye snø på gårdstunet og på markene rundt om garden.  Jeg husker det var et yrende liv i alle bakker. Vi sto på ski. Vi hoppet på ski og lagde enorme snøhuler og digre snømenn. Det var latter, liv og glede.

Jeg vet at ikke alle var like heldige som oss som hadde et slikt samlingspunkt å reise til.

Nå er de fleste borte

Mine besteforeldre er for lengst døde. Det er også mange av de andre som levde på denne garden.  Nå har en ny familie overtatt eiendommen. Det var en drømmeplass på jord. Jeg håper at det igjen kan bli liv i og rundt husene på gården.

Jeg sitter her med alle minnene. Det er minner fra alle årstider og alle ”onner”. Det er minner om hesten Simba, om hunden Roy og alle kyrne i fjøset, om sauene som lammet. Det er minner om skogsdrift, om sagbruk og ikke minst om mye sang og musikk. Det var nemlig mye sang og musikk på denne gården. Min bestefar Robert var organist og kordirigent. Min onkel Tore R spilte trekkspill på dansefester. Ja, han hadde flere av barna sine med seg i sitt orkester.

Gjestfriheten var stor på denne gården. Hver eneste dag og kveld kom naboer og andre på besøk. Og ikke minst i påsken var det stappfullt.

En fantastisk bestemor

Min bestemor Ingeborg var den første som sto opp om morgenen og den siste som la seg. Hun hadde ett eller annet å gjøre absolutt hele tiden. Hun strikket, bakte, lagde mat, Ja, ett eller annet holdt henne i ånde hele tiden. Det var en strålende bestemor – for meg er hun ett av de store forbildene i livet. Hun har lært meg uendelig mye.  Hun hadde mye livsvisdom. Hun hadde gode gener.

Nå skulle jeg ha besøkt min gamle mor Kjellaug om sitter i omsorgsboligen  sin på Bergan på Nordlandet i Kristiansund. Hun er på mange måter lik sin mor.  Jeg skulle vært der nå og snakket om alle minnene fra garden – ikke minst skulle jeg ha snakket om alle de gode minnene fra påskene. Men her sitter jeg i huset vårt på Nesodden med reiseforbud til Nordmøre.

Nå må vi la minnene strømme på

For mange er det hyttene som er blitt det store samlingspunktet for mange familier i påsken. Nå er de fleste hyttene stengt ned. Men det kommer nye muligheter.

Vi må forholde oss til de regler som gjelder når det gjelder både hytter og reiser. I stedet for å fortvile så tenk tilbake til alle de gode stundene. I påsken fargela vi egg. Vi lekte mye sammen. Vi hørte de gamle fortelle om livet i gamle dager. De fortalte om bjørn og om rare skapninger i skogen. Vi spilte kort. For oss barn var det alltid en opplevelse å se hvor sint bestefar ble da han tapte i et kortspill. Han likte ikke å tape. 

Tilbake til våren

Da vi reiste hjem fra gården etter påske var det fortsatt mye snø på landet. Men da vi kom til byen var det blitt vår. Da så vi påskeliljene komme opp. Nytt liv blir skapt når våren kommer. Slik har det alltid vært og slik vil det alltid være.  Glem ikke dette i all fortvilelsen. Mange føler at dette er en tapt påske. Men det kommer nye påsker. For min del går jeg nå inn i min påske for 71. gang.

Nå skal jeg ut i hagen. Her spirer det overalt. De første blomstene er for lengst kommet opp i denne del av landet. Nå settes nye frø.  Nytt liv skapes. Nye minner vil vi ta med oss.

God påske til alle!