Da jeg var ung hadde vi nærbutikker overalt i Kristiansund. Vår nærbutikk i Vikan på Nordlandet lå mindre enn 100 meter unna – i krysset Fostervoldsgata/Omagata. I den butikken hadde de alt det vi trengte til dagliglivet. I alle fall av mat. Men nærbutikkene den gangen hadde ellers litt av hvert. Ja, de var nærmest som en gammeldags landhandel.
Spennende butikk
Da jeg fortsatt var en liten gutt var det selvsagt spennende å kunne gå på butikken. Jeg fikk ofte med meg en lappe på hva jeg skulle handle. Vi betalte alltid kontant, men det var mange som skrev opp i boka hva de skyldte. Dessverre var det ikke alltid alle hadde evnen til å gjøre opp for seg. Men handelsmennene hadde storsinn den gangen.
Vi drev fryseboksanlegg like ved butikken. Den gang var det få som hadde kjøleskap eller fryser hjemme. Derfor leide de fryseboks hos oss. Men det var ikke alle som betalte boksleien heller. Det var mange som slet.
Plasten var ikke oppfunnet
Den gang var det disk i butikken. Når du kom måtte du stille deg i kø. Men det hendte at noen voksne folk presset seg frem i køa. Unger var det ikke alle som tok hensyn til . Men når det ble din tur så tok butikkdamen frem og veide det som sto på handlelisten. Kaffen ble kvernet og alt ble pakket i papirposer. Plastposer var ikke oppfunnet den gangen. Skulle vi ha melk ble den øst opp i egne melkebøtter vi hadde med oss.
Noen «stjal» fløten
Men skulle du ha melk var det viktig å gå på butikken tidlig på morgenen. Kom du ut på dagen var det ikke mye fløte igjen i melka. Vi fikk beskjed om å røre rundt i det store spannet før vi fylte vårt lille spann. Det gjorde selvsagt jeg. Men noen gamle kjerringer tok av fløten før de rørte i spannet. Fløten fløt jo opp. Kom du sent på dag var det kun skumma melk igjen. Noen ble sure av den grunn. Men så kom glassflaskene – og da var det de gamle kjerringene som ble sure.
Brunsukker på tråd
Når en gikk æren på butikken fikk man gjerne noen ører til godteri. Det kostet ikke så mye. For min del ble det mest kjøpt brunsukker på hyssing. Det ble lagt i en spisspose. Det godteriet kunne gjerne vare en uke.
Ellers var det veldig spennende når jula nærmet seg. På butikken vår hadde de julepynt. Min søster og meg kjøpte noen julekuler for å henge på juletreet. De har fulgt meg hele livet. De var et kjært minne etter min søster som døde så alt for tidlig. Nå er kulene borte – og det er jeg selvsagt lei meg for.
Min søster jobbet for øvrig på butikken. Jeg tror hun var en populær butikkdame.
Mange eiere
Det har vært mange eiere på denne butikken i Vikan. Jeg tror det var Leren som startet tidlig på 1950-tallet. Men han dro vel med familien til Amerika. Så ble det Olsen, Kjørsvik, Sivertsen, Vestbø og Brandvik. Butikken ble lagt ned i 1987. Mange hyggelige folk har stått for driften, og mange hyggelig folk har jobbet der. Men sannelig var det også mange hyggelig folk som handlet der.
Lokalbutikken var vår lille klippe i Vikan. Den ga oss mat og det vi trengte. Den ga oss trygghet.
