Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
Per Helge Pedersen
Kronikk
03 april 2020 23:59
Del på Facebook
Vår nærbutikk i Vikan på Nordlandet lå mindre enn 100 meter unna – i krysset Fostervoldsgata/Omagata. Foto: Per Helge Pedersen
Vår nærbutikk i Vikan på Nordlandet lå mindre enn 100 meter unna – i krysset Fostervoldsgata/Omagata. Foto: Per Helge Pedersen
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.

Da jeg var ung hadde vi nærbutikker overalt i Kristiansund. Vår nærbutikk i Vikan på Nordlandet lå mindre enn 100 meter unna – i krysset Fostervoldsgata/Omagata.  I den butikken hadde de alt det vi trengte til dagliglivet. I alle fall av mat. Men nærbutikkene den gangen hadde ellers litt av hvert. Ja, de var nærmest som en gammeldags landhandel.

Spennende butikk

Da jeg fortsatt var en liten gutt var det selvsagt spennende å kunne gå på butikken. Jeg fikk ofte med meg en lappe på hva jeg skulle handle. Vi betalte alltid kontant, men det var mange som skrev opp i boka hva de skyldte. Dessverre var det ikke alltid alle hadde evnen til å gjøre opp for seg. Men handelsmennene hadde storsinn den gangen.

Vi drev fryseboksanlegg like ved butikken.  Den gang var det få som hadde kjøleskap eller fryser hjemme. Derfor leide de fryseboks hos oss. Men det var ikke alle som betalte boksleien heller. Det var mange som slet.

Plasten var ikke oppfunnet

Den gang var det disk i butikken. Når du kom måtte du stille deg i kø.  Men det hendte at noen voksne folk presset seg frem i køa. Unger var det ikke alle som tok hensyn til . Men når det ble din tur så tok butikkdamen frem og veide det som sto på handlelisten. Kaffen ble kvernet og alt ble pakket i papirposer. Plastposer var ikke oppfunnet den gangen. Skulle vi ha melk ble den øst opp i egne melkebøtter vi hadde med oss.

Noen «stjal» fløten

Men skulle du ha melk var det viktig å gå på butikken tidlig på morgenen. Kom du ut på dagen var det ikke mye fløte igjen i melka.  Vi fikk beskjed om å røre rundt i det store spannet før vi fylte vårt lille spann. Det gjorde selvsagt jeg.  Men noen gamle kjerringer tok av fløten før de rørte i spannet.  Fløten fløt jo opp. Kom du sent på dag var det kun skumma melk igjen. Noen ble sure av den grunn. Men så kom glassflaskene – og da var det de gamle kjerringene som ble sure.

Brunsukker på tråd

Når en gikk æren på butikken fikk man gjerne noen ører til godteri. Det kostet ikke så mye. For min del ble det mest kjøpt brunsukker på hyssing. Det ble lagt i en spisspose. Det godteriet kunne gjerne vare en uke.

Ellers var det veldig spennende når jula nærmet seg. På butikken vår hadde de julepynt. Min søster og meg kjøpte noen julekuler for å henge på juletreet. De har fulgt meg hele livet. De var et kjært minne etter min søster som døde så alt for tidlig. Nå er kulene borte – og det er jeg selvsagt lei meg for.

Min søster jobbet for øvrig på butikken. Jeg tror hun var en populær butikkdame.

Mange eiere

Det har vært mange eiere på denne butikken i Vikan. Jeg tror det var Leren som startet tidlig på 1950-tallet. Men han dro vel med familien til Amerika. Så ble det Olsen, Kjørsvik, Sivertsen, Vestbø og Brandvik.  Butikken ble lagt ned i 1987. Mange hyggelige folk har stått for driften, og mange hyggelig folk har jobbet der. Men sannelig var det også mange hyggelig folk som handlet der.

Lokalbutikken var vår lille klippe i Vikan. Den ga oss mat og det vi trengte. Den ga oss trygghet.

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til 614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Terje Sundsbø 2 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrPå Møreaksen betaler bilistene bompenger, på jernbane betaler passasjerene billett. Mitt spørsmål gjelder fortsatt:Hvorfor behandles lokal forankring og finansiering ulikt ...
Terje Sundsbø 13 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Anne Mari SandshamnSkålaveien var ikke et fergeavløsningsprosjekt, og mottok aldri offentlig støtte. Skålavegen ble bygget som en privat vei i regi av ...
Geir Ole Sætremyr 15 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDer er ei forskell  Møreaksen skal delfinansierast via bompengar. Jernbane via passasjernbilett.80% staleg finansiering av Møreaksen.  Vesentlig statlig bidrag til finansiering ...
Geir Ole Sætremyr 16 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøDu har I ein tidlegare kommentar uttalt at eg ikkje er forankra I Naturvernforbundet.  Då har eg utfordra deg til ...
Anne Mari Sandshamn 16 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Terje SundsbøSå klart Skålavegen er et fergeavløsning! Den erstattet en fergerute, ikke sant?  
Terje Sundsbø 17 timer siden Særinteresser og Eksportveikonferansen
@Geir Ole SætremyrSpørsmålet var: Jernbane er en av ulike transportløsninger, på samme måte som vei. Da er det vel rimelig at de ...
Annonse
KSU – Vipps – mobil

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse