Dette bilde fra Smøla får stå som et eksempel på at nordmenn sto for det meste av produksjonsarbeidet i fiskeindustrien i tidligere tider. Foto: Per Helge Pedersen.

Da jeg var ung var det få utlendinger som jobbet i våre tradisjonelle næringer om det var landbruk, fiskerinæring,i bygg og anlegg, i skipsindustri eller hva det enn må være. Vi var selvforsynt med mat.  Ja, vi var selvforsynt med det meste.  I dag klarer vi oss ikke uten utlendinger eller utlandet. Hvorfor er det blitt slik kan man saktens spørre.

Alt er ikke farlig lenger

Jeg vet selvsagt at det er mange årsaker til at det er blitt slik. Det var mye tungt, farlig og skittent arbeid. Det var mye støy og mye søl. Men utviklingen har gått videre. Mange farlige arbeidsoppgaver er borte. Nytt og moderne utstyr gjør jobben lettere og sikrere. Men hvorfor er det så få nordmenn som i dag er i produksjonsleddet?

Statusjaget

Selvsagt har dette med status å gjøre. Mange foreldre som jobbet i primærnæringer og industri var veldig klar på at deres barn skulle få seg en utdannelse og en god jobb. De skulle ikke slite og leve slik de selv hadde gjort. Mange rådgivere i skolen og andre såkalte eksperter bidro til å løfte de akademiske fag opp i de store høyder.

I ettertid er det ikke tvil om at for mange unge mennesker ble det gjort skjebnesvangre valg. Mange har opplagt fått et bedre liv om man hadde valgt en fremtid i de gamle yrkene.

Flere velger yrkesfag

Jeg har i mange år jobbet som redaktør i byggenæringen. Mange har jobbet hardt for å snu utviklingen og rekrutteringen til bygg og anlegg Nå er det heldigvis stadig flere elever som velger praktiske fag. De går inn i gode yrker – og de tjener gode penger. Og selvsagt bidrar de til at vi kan klare oss med egne krefter.

Mange produsenter

I min hjemby Kristiansund hadde vi i tillegg til en stor fiskeindustri også mange konfeksjonsfabrikker etter krigen. Vi hadde også en stor skipsindustri. Ja, vi hadde også en av Norges største kosmetikkfabrikker som laget såpe og all verdens hygeneprodukter. Ja, vi hadde også mye annen industri. Heldigvis har vi fortsatt en levende næringsliv både i byen og på Nordmøre Men den gang var vi nok mer selvforsynt både med mat og klær enn det vi er i dag.

Skal vi planlegge for egne løsninger

Nå har vi en pandemi som rammer verden. Mye av det næringslivet vi har i Norge er avhengig av utenlandsk arbeidskraft og av leveranser av deler og råvarer fra utlandet. Skal vi planlegge slik at vi i fremtiden kan være mer selvforsynt?

Dette er nok en sak som våre politikere må sette på dagsorden i tiden som kommer.  Vi sitter med mange spørsmål. Og det er selvsagt avgjørende at man denne gang tar seg tid til å gå gjennom de beredskapsplaner og den politikk som hittil er ført.

Jeg har ikke noe i mot utlendinger. Selvsagt trenger vi både arbeidskraft og leveranser fra utlandet. Men det å være ensidig avhengig av dette er selvsagt en stor fare.