Politisk redaktør i Nordlys, Maja Sojtaric, mener sammenligningen av Kjerkols tårer for å miste jobben og kvinners tårer når de opplever konsekvensene av dagens fødselspolitikk er «overspent demonisering». Sojtaric skriver: «Der sammenstilles tårene til Kjerkol på pressekonferansen, med tårene til gravide kvinner som ikke fikk hjelp i tide. Med tårene til jordmødre som mistet sine drømmejobber formodentlig i små distriktsenheter.»
Det er på sin plass å påpeke at det finnes flere eksempler på at gravide som ikke får hjelp i tide mister sin baby. Eller får fødselstraumer. Eller store skader de må leve med livet ut. Dette er konsekvenser av en villet politikk. Er dette virkelig en nødvendig omstilling Maja Sojtaric?
Og den «lille» distriktsenheten i Kristiansund var av middels størrelse, og hadde flere fødsler årlig enn de fleste fødetilbud i Nord. Forøvrig er det også eksempler på at babyer dør unødvendig på de store Kvinneklinikkene. Gjennom media har vi fått høre om fødekvinnen som ble sendt hjem fra kvinneklinikken i Tromsø og tre foreldrepar som har gått til sak mot ledelsen ved kvinneklinikken i Bergen. Alle disse fire måtte dra hjem uten baby.
Travelhet på fødestuene er både en villet politikk og resultatet av sentraliseringspolitikken som føres. Denne er heller ikke forankret i forskning. Tvert om - forskning og erfaring viser at helhetlig omsorg, tid og ro gir mindre komplikasjoner og mindre behov for både medisinsk behandling og kirurgiske inngrep.
Det «nådeløse personfokuset» har politikerne selv lagt opp til. Når de legger frem sine vedtak og politikk er det de selv som benytter «jeg». «Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (AP) har vedtatt at det skal være et fødetilbud i Elverum i form av en fødestue.» Om stenging av fødeavdelingen i Kristiansund uttaler hun «– No vil eg gjere mine vurderingar og så vil eg kome med avklaring innan kort tid, seier Kjerkol.» De legger seg dermed lagelig til for hugg. Mulig kommunikasjonsrådgiverne har funnet ut at dette tjener partiet best. Fest nedlegging av sykehus og fødeavdelinger til personen - ikke partiet.
Kjerkol klarte å legge ned fødeavdelingen i Kristiansund. Dette har vært prøvd i en årrekke. Problemet er at argumentene for å legge ned har vært både feil og løgnaktige. Det var de også nå, men Kjerkol brydde seg ikke om slike bagateller. Bunadsgeriljaen har påpekt hull i argumentasjonen også tidligere.
Hun brydde seg heller ikke om at regjeringsplattformen bygger på at fødeavdelingen i Kristiansund skulle bestå. Hva betyr vel et politisk løfte?
Stortingets vedtak om å gjenåpne fødeavdelingen var etter det hun uttalte en «ambisjon». Derfor var det lett for henne å krysse av for oppfylt vedtak, selv etter en vanvittig vellykket rekruttering der over 20 fagfolk ble ansatt på under et år, gjenåpning av fødeavdelingen og hennes velsignelse til å stenge den etter 3 uker. Begrunnelsen? Mangel på fagfolk.
I august 2022 uttalte Kjerkol at hun er uenig med Bunandsgeriljaen og at rekruttering av gynekologer er vanskelig. Bunadsgeriljaens opplysning om at det var ansatt fem gynekologer ble av daværende direktør Bakke avfeid som feil. 6. mars 2024 innrømmer Kjerkol at det ble ansatt 5 gynekologer i Kristiansund, men at det var for lite. I følge Helsedirektoratets veileder er det på fødeavdelinger som i Kristiansund nok med 4.
Regjeringen bevilget også 25 millioner for å gjenåpne fødeavdelingen i Kristiansund. Mens det ble påpekt at vikarer ved fødeavdelingen var farlige, ble flere millioner benyttet til å leie inn legevikarer på andre avdelinger og andre sykehus og til helt andre formål. Kjerkol valgte å ikke følge opp.
I Helgemorgen på NRK 26. november 2022 uttalte Kjerkol at brukerstemmene driver med «skremmeretorikk». 23. mars beskyldte Helse Møre og Romsdal Bunadsgeriljaen å drive med «skremselspropaganda». Innlegget finnes fortsatt på HMRs hjemmeside og vitner vel om at dette er akseptabel kommunikasjon fra maktens korridorer.
I klage på uttalelsene undertegnet Barselopprøret, Bunadsgeriljaen, Ammehjelpen, Landsforeningen 1001 dager og Birth Rights Norge påpekes det at: «det er en alvorlig negativ utvikling av en sterkt forankret tradisjon, dersom brukerorganisasjoner blir avfeid som skremmende så snart brukernes opplevelser belyses på en måte politisk ledelse ikke liker.»
Det var ikke disse sakene som felte Kjerkol, men at hun fusket på masteroppgaven. Dette illustrerer med tydelighet skillet mellom politikk og forskning. I politikk er det evnen til å oppnå ønsket resultat som teller. Man blir skjelden ettergått. Et unntak er helseminister Høie hvor Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité påpekte «utilbørlig eierstyring» og brudd på Helseforetaksloven. Det fikk ingen konsekvenser. Det har ikke vært gjort forsøk på å ettergå Kjerkol i de tilfellene nevnt her. Hun hylles heller som en dyktig politiker som oppnår ønsket resultat. Ingen ønsker å vite om det er fusk. Forskning bygger på etterrettelighet.
Maja Sojtarics beskrivelse av Anja Solviks innlegg som overspent demonisering kan, for å bruke Sojtarics ord, beskrives som et forsøk på å pulverisere både Anja Solvik og Bunadsgeriljaen. Slik sett stiller hun på linje med HMR og helseministeren i å forsøke å kneble brukerstemmene. Det er ganske alvorlig at dette kommer fra en politisk redaktør.
Les også
– Jeg tåler å stå i spott og spe
