En ting som har forundret meg stort gjennom mange år, er den manglende vilje politikere har til å revurdere saker. Mange store utbyggingssaker som er trumpet gjennom for mange år siden, har vært nesten umulig å rokke med – selv om det er kommet ny kunnskap som tilsier at prosjektene bør stoppes eller endres.
Dersom det er riktig det VG skriver om at Arbeiderpartiet vil revurdere de gigantiske planene om nytt regjeringskvartal i Oslo, er det håp for at man kan finne mer realistiske og fornuftige løsninger, ikke bare i denne saken, men også i mange andre.
Gigantomi er feiltrinn
For å holde oss til Oslo bør selvsagt planene om å legge ned Ullevaal sykehus stanses. I helsevesenet spesielt har man vært opptatt av gigantomi og sentralisering lenge. Det vil si at helsebyråkratene – de som bestemmer – har vært opptatt av dette. Dessverre har man allerede gjennomført mange sykehusnedleggelser. Nye store sykehus er bygget. Men paradokset er at de er bygget for små til å tilfredsstille befolkningen i sine områder. Det er blitt færre sykehussenger og dårligere pasienttilbud.
Stans pengesluket på Hjelset
Det samme vil selvsagt skje om man legger ned sykehuset i Kristiansund for å satse på det utskjelte sykehusprosjektet for Nordmøre og Romsdal på Hjelset. Fortsatt er det selvsagt mulig å stanse dette prosjektet. Men da må det være vilje og evne hos politikerne til å skjære gjennom. Mitt håp er at de nye signalene fra Arbeiderpartiet kan åpne for ny politikk. På dette området trenger Arbeiderpartiet ny politikk for i det hele tatt å kunne overleve som et stort parti i Norge. Alt for lenge har partiets ledelse lyttet til byråkrater i stedet for å lytte til folk.
Mange omkamper trengs
Nå er det ikke bare på statlig plan man trenger omkamper. Det trengs i sterk grad også på andre nivåer i samfunnet. Jeg har i mange år skrevet mye om eldreomsorgen i kommunene. For noen år fikk noen byråkrater det for seg at sykehjem var noe gammeldags tøv. Og politikerne fulgte opp med å legge ned sykehjemsplasser. Kristiansund er en av de kommunene hvor en ser hvor galt dette er blitt.
Skal man løse opp i disse flokene trengs drastiske vedtak. Politikerne må tenke på en ny måte – og de må ta ansvar for de vedtak som blir gjort. Det er nemlig viktig at politikerne følger sin egen overbevisning. Hadde man brukt magefølelsen ville mange skandaløse vedtak vært unngått. Politikerne må aldri glemme at de er folkets tillitsmenn.