BT hadde på lederplass 28. februar en fullstendig ubegrunnet påstand om at vi må bygge mer vindkraft på land for å kunne oppfylle norske klimamål! Vet ikke BTs lederskribent bedre, eller ønsker BT å opptre som ren agent for Norwea, vindkraftselskapenes interesseorganisasjon?
Lederartikkel hadde denne tittelen: «Noreg treng meir kraft, og burde byrja utbygging for lengst.» Ut fra dette konkluderer lederskribenten bl.a. med at vi må bygge mer vindkraft på land.
BT har denne programerklæringen for vignetten Meninger: «Bergens Tidende dyrker en god og opplyst debatt.» Den aktuelle lederartikkelen er et skrekkeksempel på det motsatte.
Hovedpåstanden i lederen er slik: «Om berre få år har Noreg eit kraftunderskot. Det betyr at me treng meir straum enn me klarer å produsere. Dette er svært alvorleg, og vil truleg bety at mykje av den grøne omstillinga som Noreg kunne fått til, blir forseinka.»
Påstanden om at Norge om få år får kraftunderskudd er direkte feil. Både NVE og Statnett viser i sine oppdaterte langsiktige markedsanalyser at vi i flere ti-år framover vil ha kraftoverskudd, og det uten mer vindkraft på land.
Lederens påstand om kraftunderskudd bygger trolig på at Statnett har laget en egen analyse av 5-årsperioden 2021-26. Her antar Statnett at landets kraftoverskudd i 2026 er nede på 3 TWh, og at Sør-Norge på dette tidspunktet vil ha et mindre (og midlertidig) underskudd. Denne analysen bruker Norwea systematisk i sin kamp for å få gjennomslag for å bygge ned mer verdifull natur med nye vindkraftverk. Norwea prøver å skape et inntrykk av at vi går mot en situasjon med langsiktig kraftunderskudd. Noe vi altså ikke gjør!
Det kan stilles spørsmål ved hva som er Statnetts motiv for å gå ut med denne «kortsiktige» markedsanalysen, uten å si fra om at Statnetts egen langsiktige analyse viser stigende kraftoverskudd, uten mer vindkraft på land, ref denne rapporten:
Statnett bruker i analysen svært forsiktige anslag over energieffektivisering og ny solenergi i perioden. Likevel gir analysen stigende kraftoverskudd, uten mer vindkraft, på 2, 5 og 9 TWh for årene 2030, 2040 og 2050.
NVEs langsiktige markedsanalyse går til 2040:
På side 59 står denne tabellen:
Forbruk og produksjon i Norge fordelt på kategorier
| Kategori | 2021 | 2025 | 2030 | 2040 | |
| Forbruk (Twh) | Nettap og annen bruk | 11 | 11 | 11 | 10 |
| Husholdninger og tjenesteyting | 66 | 65 | 62 | 60 | |
| Landbasert industri og datasentre | 50 | 53 | 59 | 66 | |
| Petroleumsnæringen | 09 | 12 | 15 | 15 | |
| Transport | 02 | 04 | 08 | 15 | |
| Hydrogenproduksjon | 00 | 01 | 04 | 07 | |
| SUM | 138 | 146 | 159 | 174 | |
| Produksjon (Twh | Vannkraft | 138 | 142 | 145 | 149 |
| Landbasert vindkraft | 18 | 18 | 18 | 21 | |
| Havvind | 00 | 00 | 00 | 07 | |
| Solkraft | 00 | 01 | 02 | 07 | |
| Annen Termisk | 01 | 01 | 01 | 01 | |
| SUM | 157 | 162 | 165 | 185 |
Forbruk og produksjon i TWh, kategorisert. Kilde: NVE
Tabellen viser at vi ifølge NVE vil ha kraftoverskudd på 16 TWh i 2025, 6 TWh i 2030 og på 11 TWh i 2040. Vi har nå 18 TWh installert vindkraft. I NVEs tall er det først i 2040 det er lagt inn ny vindkraft, og da med 3 TWh. Altså vil det ifølge NVE også i 2040 være solid kraftoverskudd på 8 TWh uten ny vindkraft på land.
Også NVE bruker svært forsiktige anslag over energieffektivisering og ny solenergi i perioden. Både Statnett og NVE bruker dessuten lave anslag for mulig oppgradering av vannkraft.
Statnett og NVE har begge inne mer strøm til elektrifisering av sokkelen. Dersom Stortinget stanser videre elektrifisering med strøm fra land, vil kraftoverskuddet øke ytterligere i årene som kommer.
Både Statnett og NVE har store mengder energi lagt inn for ny industri og for videre elektrifisering av transport, både på land og sjø. BTs leders påstand om at vi må bygge mer vindkraft på land for å kunne nå klimamålene, er derfor fullstendig uten grunnlag i de analysene Statnett og NVE har lagt fram. Hvis BT har andre analyser å vise til, bør de legges fram.
Hvis BT derimot ikke har slike analyser å vise til, må det konkluderes med at BT enten ikke har satt seg inn i saken skikkelig, eller at lederskribenten skriver mot bedre vitende. Hva som er mest skadelig for BTs redaksjonelle omdømme, kan diskuteres.
Red. anm. 02. mars 2022 kl. 13:05: Dette innlegget ble i følge innleggsforfatter Hogne Hongset tilbudt til Bergens Tidende, uten at det har blitt publisert.
