Vi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Besøk vår personvernside for mer detaljer.
Annonse
Christina Fjeldavli, lektor
Kronikk
04 mars 2022 10:28
Del på Facebook
Illustrasjonsfoto av koronasertifikat på mobil. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Illustrasjonsfoto av koronasertifikat på mobil. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.

Et koronasertifikat som ikke må forsvares som smitteverntiltak, blir lettere å innføre og vanskeligere å fjerne.

Selv «om de fleste tiltakene fjernes, er ikke pandemien over», skriver regjeringen på sine nettsider 12. februar. Et hint om hva vi kan ha i vente, ble publisert som lovforslag fredag 11. februar, av helse- og omsorgsdepartementet, med høringsfrist 4. mars. Gjemt bak en ganske traurig og langtekkelig overskrift, «Midlertidige endringer i smittevernloven (forlengelse av reglene om koronasertifikat)», åpenbarer det seg en helt ny verden. Mens det fra før av bare var mulig for kommunene å innføre koronasertifikatet som et smitteverntiltak, skal det nå bli mulig for helse- og omsorgsdepartementet å innføre det som dokumentasjon. Denne dokumentasjonen vil borgere kunne trenge for å gå i barnehagen, delta i sosialt samvær med andre eller gå på jobb.

Valgfriheten forsvinner

Helt siden den første Pfizer-koronavaksinen ble satt i Norge, på Ellingsrudhjemmet i Oslo 27. desember 2020, har vi vært vitne til en form for doublethink som kunne vært hentet rett ut fra George Orwells dystopiske roman 1984. På den ene siden blir vi av våre myndighetspersoner, våre storebrødre og storesøstre, fortalt at vaksinering skal være frivillig. Samtidig får vi høre at det å takke ja til disse spesifikke injeksjonene er en «borgerplikt» og en del av en pågående dugnad. Om koronasertifikatet nå innføres som dokumentasjon, vil presset øke ytterligere. I realiteten vil valgfriheten kunne forsvinne helt for et høyt antall mennesker.

Plikt til å la seg vaksinere

I smittevernlovens § 3-8, som handler om «Vaksinering og immunisering av befolkningen» fastslås det at departementet i forskrift kan «fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere». Ved «et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet videre bestemme at uvaksinerte «må beholde seg innenfor bestemte områder». De uvaksinerte kan videre «nektes deltakelse i organisert samvær med andre, f.eks. i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler».

Annonse
Annonse

Skal departementet fastsette vaksineplikt ut ifra smittevernhensyn, må tiltaket være «basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse», noe som fremgår av § 1-5. Vaksineplikten må «være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering». Hvis koronasertifikatet ikke utelukkende skal kunne innføres som et smitteverntiltak, men uavhengig av smittevernet skal kunne brukes og kreves som dokumentasjon, får vi en helt annen situasjon. I praksis kan vi få en vaksineplikt som ikke er «basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse», som ikke er «nødvendig av hensyn til smittevernet» og som heller ikke fremstår «tjenlig etter en helhetsvurdering». Et koronasertifikat som ikke må forsvares som smitteverntiltak, blir lettere å innføre og vanskeligere å fjerne.

Systematisk forskjellsbehandling

Selv om både koronavaksinerte og ikke-koronavaksinerte kan bli syke av det mye omtalte viruset og kan spre det videre, legger helse- og omsorgsdepartementet nå opp til en systematisk forskjellsbehandling. I høringsnotatet legges det ikke skjul på at «fortsatt opprettholdelse av smitteverntiltak overfor personer som ikke har koronasertifikat, [vil] kunne utgjøre inngrep i disse personenes rett til respekt for privatliv, familieliv og hjem». Det drøftes også hvorvidt «manglende koronasertifikat skal kunne gi grunnlag for personalmessige forføyninger, i ytterste konsekvens oppsigelse eller avskjed» fra arbeidsplasser, både i privat og offentlig sektor. Som arbeidstager kan du bli tvunget til å ta et hittil ukjent antall doser, uten at det foreligger noen smittevernfaglig begrunnelse. Hvis dette settes i system, er det lett å tenke seg at sertifikatet etter hvert kan få utvidede bruksområder. Koronasertifikatet kan bli en inngang til et teknokratisk kontrollsamfunn hvor personvernet og den enkeltes personlige integritet fort kan bli skadelidende.

Koronasertifikat – etablerer plikt til å følge EUs krav

«Dersom Stortinget innfører koronasertifikatet innad i Norge, må alle vaksinerte være klar til å ta så mange boosterdoser som Europakommisjonen vil for å beholde adgangen til å gå på restaurant eller delta på andre offentlige arenaer. Koronasertifikatet gir ikke rettigheter, men etablerer en plikt for oss alle til å følge EUs stadige nye krav.» Dette skriver Morten Walløe Tvedt, som er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Høyskolen i Molde, i Dagens Næringsliv 20. januar. Ønsker vi virkelig at EU skal få bestemme hvor mange injeksjoner vi skal måtte ta her til lands for å beholde jobbene våre, uavhengig av de mange bivirkningene som innrapporteres? Skal norske barn nektes å gå i barnehagen eller på skolen hvis de ikke har tatt tre eller fire doser av en injeksjon som, ifølge høringsnotatet, er «godkjent etter hasteprosedyre»?

Av: Christina Fjeldavli, lektor

Annonse
Annonse
Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Likte du denne artikkelen?

Hjelp oss å utvikle KSU.NO videre og bidra med å opprettholde tjenesten fritt tilgjengelig for alle!

Vipps valgfritt beløp til #614043.

Tusen takk!

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
KSU – Vipps – desktop
Annonse

Innlogging

Siste kommentarer

Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøTallmaterialet viser enkelt og greitt, kaste gode kroner etter dårlige.Du kan også ta med Senterpartiet i denne form for unnamanøver. ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrFor det første: Siden investeringsmidler er den knappe faktoren, må en ta hensyn til både netto samfunnsnytte og investeringskostnadene, dvs. ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøVi kan godt bruke samfunnsnytte pr investert kron, men bare i kombinasjon med samfunnsnytte i kroner. Det er trass alt ...
Terje Sundsbø 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Geir Ole SætremyrNår investeringsmidler er den knappe faktoren, så må en foreta rangering pr. knapp faktor. Eksempelvis netto samfunnsnytte pr. investert krone. ...
Geir Ole Sætremyr 1 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøEg veit ikkje kva gjenståande spørsmål du ikkje har fått svar på.Dersom det gjel sparte CO2 utslepp frå ferga til ...
Geir Ole Sætremyr 2 dager siden Otrøya fergefri baner vei for Tautratunnelen
@Terje SundsbøKva er feil I mi analyse?Eg har dokumentert det KS2 rapporten sei om namfunnsnytten er i kroner. KS2 snakkar ikkje ...
Annonse

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse