Overskriften er som mange kanskje drar kjensel på, delvis fra en Prima Vera låt, "Det er Norge som er bra". Populær på 80 tallet.
Vi skal igjen markere Norges grunnlov på nasjonaldagen, eller Grunnlovsdagen som den også kalles.
Igjen er det store temaet i media hvilket vær vi får på 17. mai. Det er ikke så mye fokus på hvorfor vi markerer dagen og om den grunnloven vi jo så betingelsesløst feirer, lenger er tilstedeværende og en rettesnor for Norge som nasjon.
I snart 30 år har våre politikere stille lempet på denne loven, så vi har tapt vår rett, for både å stjele og omskrive en strofe fra en annen populær sang. Sunget mye lenger enn hva Prima Vera har holdt på. Nemlig nasjonalsangen vår "Ja vi elsker" som faktisk ikke ble vedtatt som nasjonalsang før i desember 2019. Skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1859 og låtsatt av Rikard Nordraak i 1863.
Det er viktig at vi ikke bare hegner om denne dagen som en stor fest og glemmer hvorfor vi markerer den. Den oppgaven er en konstant helårsoppgave og vi har nok glemt oss og tatt det for gitt at alt er såre vel og bekymringsløst for en og enhver. Det er det ikke. Vi er ikke herre i eget hus lenger og vi ser det rundt oss overalt og endatil vil mange av våre ansatte, politikerne, at norsk selvråderett skal svekkes ytterligere. Det må vi i mye større grad enn i dag engasjere oss i om skal skje eller ei.
Bunad — både et politisk plagg og et festantrekk
Det andre som er like årvisst som fokuset på været 17. mai, er bunad og festdrakt. Diskusjonen går heftig om festdrakt er bra nok og om hvor bunaden skal være produsert. I tillegg har et nytt tema dukket opp de siste årene. Er bunaden et festantrekk eller en kampuniform? Bunadsgeriljaen sin effektfulle bruk av plagget har gitt næring til denne debatten. Svaret er enkelt. Ja bunaden er et politisk plagg og en festdrakt. Ikke like kjent for alle men likefullt er bunaden det.
Et plagg for politisk synliggjøring og identitetsforankring. Leser dere vedlagt kronikk om den kun drøye 100 år gamle skikken bunad, vil man få en grundig forklaring på bunadens oppstandelse og hensikter. Jeg tillater meg å sitere Ragne Victoria Kolaas Stauri, lege og spaltist:
Norsk kulturpolitikk, miljøpolitikk, gjenbruk, incest, EU-medlemskap, økonomisk ulikhet, havplast og fødetilbud. Samme plagg, skiftende budskap. Det kommer garantert flere bunadskledde aksjonister i fremtiden. I disse dager i år igjen står bunadsslagene i sosiale medier. Som regel på sviktende grunnlag med basis i ulike «regler» fastsatt av ikke-eksisterende bunadslovgivende forsamlinger og godkjenningsinstanser, som det selvoppnevnte «bunadspolitiet».
Rart i grunn, når de fleste bunadene verken er gamle eller regelbundne. Det er bare å finne fram popkornet og skrolle kommentarfeltene.
Til slutt
Gratulerer med dagen alle sammen men vær så snill og engasjer dere i Norges fremtid sammen så ikke vi tømmer bursdagsbarnet vårt ned med champagnefrokosten og drammen. Med eller uten bunad, folke- eller festdrakt":
Hurra for Norge, 17.Mai olje og alt det derre der. Hei...
Linker
- Bunaden er først og fremst politikk
- Hvilken rolle bør Grunnloven spille i norsk politikk?
- Ja, vi elsker dette landet
- Det er Norge som er bra
