Noen elsker penger, andre elsker dyr og planter. De fleste er i varierende grad og på forskjellig vis glad i begge deler. Når noen vil hegne om naturmangfoldet og andre vil utnytte det, da blir det trouble. Aktuelt i mange sammenhenger for tiden.
Et rystende innslag på NRK.no nylig, handlet om hvorledes fisk og fredet ål moses i kraftturbinene i et kraftverk i Agder. Helt ulovlig, enkelt å forhindre. Likevel skjer det, og det skjer flere steder i landet.
Innslaget handlet om de tragiske og ulovlige fiskedrapene i norske kraftverk og om Werner Grov og andres utrettelige kamp for å redde den fredete ålen i Fosstveitvassdraget.
Sitat fra reportasjen:
Vi er i elven nedenfor kraftverket i Fosstveit i Agder. Det stinker av død fisk.
I 14 år har forskere og frivillige plukket opp maltrakterte fiskelik i elven. Det er snakk om flere hundre kilo, sier Werner Grov i Storelva elveeirelag.
I Norge har vi ca 400 småkraftverk, de aller fleste driver på samme måten. Ingen effektive stengsler foran turbinene, og fisken svømmer rett inn i døden. De blir moset og hakket i hjel. I følge reportasjen er drapsvåpenet usynlig. Det ligger skjult under gulvet i kraftverket. Fire knivskarpe stålblader roterer med en fart på 330 omdreininger i minuttet og lager hakkemat av fisken. Turbiner lager fornybar energi av vannet fra elven, så her er det snakk om klima og det grønne skiftet. Det er satsingsområdet som alle vil være med på. I tillegg særdeles innbringende for kraftverkseierne.
På Småkrafts hjemmeside står det: «Småkraft tilbyr et risikofritt samarbeid om vannkraft, som gir gode ekstrainntekter og dessuten er et viktig bidrag til det grønne skiftet.» Risikofritt for hvem? Ikke for fisken eller for den fredete ålen. Når fisken skal nedover elven og forbi kraftturbinene, går det galt.
Kraftverkene er pålagt å sette opp et småmasket gitter foran turbinene. For å hindre fisken i å svømme inn i dødskvernene. Da finner de veien over kanten eller via laksetrapper. Men de fleste steder er det ikke slike gitter. Hvorfor? Det kan umulig koste all verden.
Fosstveitvassdraget er så vakkert og tilsynelatende så fredelig! Her hekker sjeldne fugler, som Isfugl og Vintererle, her er storslåtte fossefall og stille vann. Elven kommer fra Vegår i Vegårshei. En naturelskers paradis.
Turbinene hjelper det grønne skiftet, lager fornybar energi av vannet fra elven - men hakkemat av fisken og den vernete ålen. Er det mulig å løse utfordringene mellom naturelskere og utbyggere?
Av: Bibbi Bøhn
