Hva har olje-og energiminister Terje Lien Aasland til felles med Åslaug Haga, tidligere OED-statsråd og nå direktør i vindkraftprodusentenes organisasjon Norwea? Svar: De hevder begge at vi må bygge mer vindkraft på land for å kunne dekke økende behov for strøm i årene som kommer.
De har også dette til felles i denne saken: De tar feil! I alle fall om vi skal ha tiltro til NVE og Statnett, myndighetenes egne organer for å gi prognoser for framtidig behov for strøm og for å analysere hvordan nødvendig kraft kan skaffes fram.
Både NVE og Statnett lager langsiktige markedsanalyser, begge oppdatert i 2021. NVEs analyse går fram til 2040. Rapporten er lett å finne på NVE.no. Tabellen på side 59 viser i kortform hva NVE er kommet til, tall i TWh (milliarder kWh):
| (Hovedtallene i TWh – milliarder kWh:) | 2025 | 2030 | 2040 |
| Forbruk (TWh) | 146 | 159 | 174 |
| Produksjon (TWh ) | 162 | 165 | 185 |
| Kraftoverskudd (TWh) | 16 | 6 | 11 |
Kilde: NVE
I tallene ligger 3 TWh ny vindkraft på land, men først i 2040. Tas dette ut, er overskuddet det året fortsatt 8 TWh. Det tilsvarer opp mot Oslos samlede forbruk.
Statnetts oppdaterte langtidsanalyse går helt fram til 2050. Den ligger på Statnett.no. Statnetts konklusjoner finnes i to tabeller, på sidene 15 og 17. Sammenstilt viser disse tabellene dette:
| (Hovedtallene i TWh – milliarder kWh:) | 2030 | 2040 | 2050 |
| Forbruk (TWh) | 170 | 185 | 190 |
| Produksjon (TWh ) | 175 | 195 | 205 |
| Kraftoverskudd (TWh) | 5 | 10 | 15 |
Kilde: Statnett
I Statnetts tall ligger det 3, 5 og 6 TWh ny vindkraft på land, for årene 2030, 2040 og 2050. Tas disse ut, blir kraftoverskuddet i disse årene på 2, 5 og 9 TWh.
Både NVE og Statnett har inne store volumer for videre elektrifisering av sokkelen med strøm fra land. Hvis dette stoppes, vil kraftoverskuddet øke tilsvarende.
Har så NVE og Statnett overvurdert hva som kan skaffes fram ved energieffektivisering, solenergi og oppgradering av vannkraft? Nei, tvert imot. NVE legger inn 6 og Statnett 7 TWh frigjort energi gjennom energieffektivisering fram til 2040. Regjeringen har som mål å utløse 10 TWh allerede innen 2030! NVE har da også anmerket at deres anslaget er lavt, og at potensialet er mye større. Så mer kraft kan utløses gjennom energieffektivisering, avhengig av om myndighetene styrker insentivene.
For solenergi legger NVE inn 7 TWh i 2040, Statnett legger inn 10 TWh i 2050. Dette står i grell kontrast til Solenergiklyngens anslåtte potensiale på 33 TWh. Institutt for energiteknikk (IFE) har anslått potensialet for solenergi i Norge til 50 TWh.
Oppgradering av vannkraft har NVE lagt inn med 11 TWh fra 2021 til 2040, Statnett har inne 13 TWh fra 2020 til 2050. Også her anmerker NVE at potensialet er større, og kan utløses med økte insentiver. NTNUs professor Leif Lia, spesialist på vannkraft, mener potensialet ligger nærmere 20 TWh.
Kan NVE og Statnett ha undervurdert behovet i årene som kommer? Det vil vise seg, alle prognoser er beheftet med usikkerhet. NVE har fram til 2040 lagt inn 42 TWh for ny industri, datasentre, videre elektrifisering av sokkelen og transportsektoren, samt hydrogenproduksjon. Statnett har for de samme områdene lagt inn 64 TWh fram til 2050. Og både NVE og Statnett får dette på plass uten mer vindkraft på land!
Om behovet skulle vise seg enda høyere enn det NVE og Statnett anslår, er det altså samtidig store reserver å hente, ikke minst i energieffektivisering og økt bruk av solenergi.
Regjeringens Energikommisjon skal vurdere både framtidig behov og mulighetene for økt produksjon, og skal levere innstilling 15.12. i år. Sett i lys av NVEs og Statnetts analyser, er det direkte påfallende at regjeringen har hasteåpnet for å restarte konsesjonsbehandling av mer vindkraft på land. Også fordi Stortinget har bestemt at beslutninger om vindkraft på land på nytt skal underlegges kommunale beslutninger etter plan- og bygningsloven. Lovendringen som trengs vil ikke være gjennomfør før ut i 2023.
Vindkraft på land er uten tvil den mest naturraserende og menneskefiendtlige formen for strømproduksjon som kan tenkes. Spesielt i vårt land, der vindkraft ødelegger naturen i dramatisk høyere grad enn i flate landskaper i land på kontinentet. Der kan monsterturbiner i det minste fjernes uten spor når de bryter sammen eller går ut på dato. Selv i de landene, f. eks i Tyskland, er motstanden mot vindkraft sterkt økende.
Vindkraftindustrien i Norge har lenge krisemaksimert framtidig kraftbehov, for å få bygge mer vindkraft på land. Men hvorfor går regjeringen inn for å hastebehandle nye vindkraftkonsesjoner, før plan- og bygningsloven er endret, og før statens egen energikommisjon har fått vurdert om det i det hele tatt er behov for å rasere mer verdifull natur med nye vindkraftverk?
Har Norwea, vindkraftprodusentenes organisasjon, med tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga som leder, fått større innflytelse på energipolitikken enn det en kommersiell interesseorganisasjon burde ha?
Les også
Haga og Kroepelien feilinformerer
Les også
Norwea og Energi Norge avviser fortsatt NVEs analyser!
Les også
Når klimasaken blir butikk
Les også
Vindkraftbransjen mobiliserer for vindkraftkrig
