Annonse
Annonse
Del på Facebook
Collage illustrasjonsfoto. Foto(f.v.):  (1) Marius Helge Larsen / NTB, (2) Ole Martin Wold / NTB  , (3) Tor Erik Schrøder / SCANPIX
Collage illustrasjonsfoto. Foto(f.v.):  (1) Marius Helge Larsen / NTB, (2) Ole Martin Wold / NTB  , (3) Tor Erik Schrøder / SCANPIX
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger og holdning.

Den strømpriskrisen vi alle nå opplever er drevet fram av kraftbransjens ønske om høyere strømpriser. Ikke minst har Vindbaronenes interesseorganisasjon Norwea vært en drivende kraft, fordi vindkraftverk trenger høye strømpriser. I dag ledes Norwea av tidligere olje-og energiminister Åslaug Haga. Hun har vært en av de sterkeste pådriverne for å spre fiksjonen om at Norge kan bli «Europas batteri», og at vi på den måten skal bidra til å løse klimautfordringene i andre land. Resultatet er at folk nå får skyhøye strømregninger for at spekulanter skal få bygge ned mer verdifull natur med nye vindkraftverk.

Også NHOs bransjeforening Energi Norge, som nå ledes av Knut Kroepelien, har vært en sterk pådriver for å bygge nye utenlandskabler vi ikke har bruk for av forsyningshensyn, men som nå importerer de skyhøye strømprisene fra kontinentet og Storbritannia. Historien bak det som har skjedd er nettopp grundig dokumentert i Nettavisen.

16.1. refererte jeg i Aftenposten til NVEs siste markedsanalyse, som viser at vi kan nå klimamålene, elektrifisere landet og også bygge mye ny industri,- uten å bygge en eneste ny vindturbin på land. Jeg utfordret lederne i Norwea og Energi Norge til å slutte å rope kraftkrise, og til å slutte å så tvil om NVEs analyser.

22.1. prøver Norwea og Energi Norge å benekte dette, med høyst tvilsom bruk av tall og argumenter. Samfunnskontakt i Norwea Robert Kippe og prosjektleder Kristian Blindheim i Energi Norge skriver bl.a.: «Vi har ikke ropt kraftkrise. Og vi har heller ikke sagt at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tar feil.» Så gjentar de likevel sin tidligere påstand om at vi må ha mer vindkraft på land, om vi skal kunne nå klimamålene. 

Hva sier så NVE i sin siste markedsanalyse, på side 59? Hovedtallene er slik, i TWh – milliarder kwh:

  2025 2030 2040
Forbruk (Twh) 146 159 174
Produksjon (Twh ) 162 165 185 
Kraftoverskudd (Twh) 16 6 11

Kilde: NVE 

I disse tallene ligger 3 TWh ny vindkraft på land, men ikke før i 2040-tallene. Det betyr et solid kraftoverskudd på 8 TWh også i 2040, selv uten nye vindkraftverk. 8 TWh er ikke noe lite overskudd. Til sammenligning bruker Oslo by ca 9 TWh. Hvis alle personbiler i Norge var el-biler, ville de til sammen trenge ca 7 TWh.

Hvis Stortinget stopper videre elektrifisering av sokkelen, øker kraftoverskuddet ifølge NVE i 2025/30/40 til 19, 12 og 17 TWh.

Blindheim/Kippe forteller også at mer vindkraft på land er nødvendig for å erstatte tap av arbeidsplasser i oljesektoren. De skriver: «Da trenger vi fornybar energi til ny industri, som for eksempel batterifabrikker og produksjon av hydrogen og ammoniakk.» Som om NVE ikke har tatt høyde for dette! Det har NVE selvsagt gjort, noe Blindheim/Kippe like selvsagt vet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For «Landbasert industri og datasentre» har NVE lagt inn en økning på 16 TWh fra 2021 til 2040, og for «Hydrogenproduksjon» 7 TWh. I tillegg har NVE lagt inn en økning for «Transport» med 13 TWh.

Ifølge NVE kan alt dette skaffes fram uten mer vindkraft på land. Men det holder ikke for Kippe/Blindheim, som skriver dette: «De nærmeste årene er det mest realistisk med nye bidrag fra vann og vind på land.» Det må Norwea og Energi Norge gjerne mene, men for vindkraft på land frontkolliderer dette med NVEs tall. For NVE har med sin siste markedsanalyse vist at vi ikke trenger en eneste ny vindturbin på land.

NVEs analyse går til 2040. Statnett går i sin oppdaterte analyse fra juli 2021 helt fram til 2050. Ifølge Statnetts basisprognose i denne analysen (side 17), vil vi i 2050 ha et kraftoverskudd på 9 TWh, uten mer vindkraft på land.

Det er i det hele tatt trist å se de to organisasjonene Norwea og Energi Norge fortsette å bruke klimasak og industri i lett gjennomskuelige forsøk på å fremme sin egen kommersielle agenda.   

Jeg utfordret de to lederne Åslaug Haga og Knut Kroepelien i Aftenposten. Når de kom med et så manipulerende svar, kan jeg godt forstå at de sender sersjanter i felten, og ikke signerer svaret med egne navn.

En forkortet utgave av denne teksten er publisert i Aftenposten.

Tilsvar fra Energi Norge og Norwea:

Tilsvar fra Hogne Hongset:

Du må være logget inn for å kommentere.
Debattregler   

Laster kommentar… Kommentaren blir oppdatert etter 00:00.

Bli den første til å kommentere.

Send oss leserinnlegg eller tips

Tekst, bilder og video til leserinnlegg, artikler og andre tips, kan sendes til tips@ksu.no.

Annonse
Annonse
Havets sølv – kystens gull

Tidligere meningsinnlegg

Siste kommentarer

Nils Hagseth 13 timer siden Eksportvegen fremfor Møreaksen
Kvifor er det så viktig å sette desse prosjekta opp mot kvarandre? "Nye veier " styrer det eine og vegvesenet ...
I følge Frank Sve (Frp), så er det rikelig med penger til å bygge veier: «Frp mener regjeringen har mer ...
Geir Gerhard Greger 5 dager siden Klimabispen møter olje og gassbyen
Kanskje hun kommer til byen for å gi byen den siste olje..
Kristian Haukås 5 dager siden Historien om Møreaksen
Har du ikke bedre ting å ta deg til på Stortinget enn å komme med sånnt greinalaust vås?
Roger Fjellstad Olsen 7 dager siden Pontius Pilatus-prisen til MDG
Det er jo komisk å kalle andre for Pontius Pilatus når en heter Hogne Hongset og skriver for Steigan og hjelper ...
Annonse

Hva skjer

Under finner du en oversikt over arrangement i Kristiansundsregionen.

Trykk her for å legge til arrangement

Trykk her for kalender i større format og valg av periode. Her vil du også kunne finne tilknyttede artikler og annonserte arrangementer.

Støtt KSU.NO via bank eller Vipps.

Annonse

Våre utvalgte