Den norske statskassen flommer over av penger. Vi har et oljefond som er på rundt 12 000 milliarder kroner. Bare i det siste året var avkastningen på 1 580 milliarder kroner. Skatteinntektene for petroleumsindustrien vil komme opp i 295 milliarder kroner for det siste året. I tillegg kommer de ekstraordinære inntektene for strømsalget som også kommer opp i betydelige milliardbeløp. Ellers kommer alle andre skatteinntekter og inndriving av merverdiavgift og andre avgifter.
Mye unnfallenhet
Man skulle tro at regjeringen da hadde muskler nok til å løse de problemene som nå rammer vanlige folk og bedrifter. Når det gjelder strømstøtten til vanlige folk og næringer, har det vært mye unnfallenhet. Regjeringen er drevet fra skanse til skanse for å øke støtten. Det har de motvillig gjort. Men det er ikke nok.
De enorme strømutgiftene i deler av landet har skapt store problemer for veldig mange. Men de høye strømprisene i deler av landet bidrar også til en betydelig kostnadseksplosjon i samfunnet. Dette kan igjen føre til at vi i år får et meget kostbart lønnsoppgjør som også vil bidra til at kostnadene øker ytterligere. Dessverre er det ikke alle som får glede av økte inntekter. Men økte kostnader vil alle merke.
Faren er nå stor for at vi får en inflasjon som kommer ut av kontroll.
Martin Linge nedbetales i år
I dag åpnet Martin Linge-feltet i Nordsjøen. Det er fem år på overtid og 32 milliarder i overskridelser å bygge ut dette oljefeltet. Sluttregningen er på 63 milliarder kroner. Man regner med at hele dette prosjektet blir nedbetalt i år! Det viser hvilke eventyrlige inntekter vi har fra olje- og gassindustrien. Mange mener at olje- og gassindustrien skal stoppes umiddelbart. Men inntektene vil også motstanderne av denne næringen gjerne ha tak i.
Mange kriser
Det har selvsagt ikke vært enkelt for den nye regjeringen som fikk to enorme kriser som skulle håndteres – koronokrisen og strømkrisen – i løpet av de første 100 dagene. Nå tyder alt på at koronakrisen snart er over. Det bør også strømkrisen være om det handles rett.
I denne perioden har regjeringspartiene stupt på meningsmålingene. Det må de selv ta en del av skylda for. Men regjeringen har nå en stor mulighet til å snu kursen – men da kreves større besluttsomhet og større åpenhet.
Vanlige folks tur
I valgkampen var det store mantraet – «Nå er det vanlige folk sin tur».
Så langt har vanlige folk stort sett fått økt utgiftene sine. Nå har regjeringen alle muligheter til å gjøre noe for vanlige folk. Men da må det handles – og det bør skje fort.
Får vi nå et lønnsoppgjør som kommer fullstendig ut av kontroll, er det veldig mange vanlige mennesker som må betale prisen. Det gjelder spesielt for dem som har minst fra før. Men også mange bedrifter og næringer trenger hjelp. Da håper jeg at denne hjelpen først og fremst kommer til dem som virkelig trenger hjelp. Vi har sett at mye koronastøtte har gått til aktører som har mer enn nok fra før. Mye støtte er også eksportert til utenlandske konserner.
Vi må bygge landet
Etter krigen var Norge et fattig land. Men likevel hadde man penger nok til å bygge landet. Vanlige folk fikk arbeidsplasser og vanlige folk hadde råd til å bygge sine egne hus. Vi hadde til og med råd til å bygge og drive sykehus i alle større samfunn landet over.
Kanskje det er på tide at de tillitsmenn og tillitskvinner som vi nå har i Storting og Regjering tenker på hvordan man skal bygge landet. I motsetning til sine forgjengere drukner dagens politikere i penger. Det gjorde ikke politikerne som hadde ansvaret for 50 – 70 år siden.
Norge er langt fra ferdig utbygget. Nå har dagens politikere alle muligheter til å prioritere det meste. Men det gjelder fortsatt å prioritere rett. Og glem ikke hva som ble sagt i valgkampen – «Nå er det vanlige folk sin tur».
Min kjepphest gjennom mange år er at politikerne ikke må delegere mer makt. De må stolte mer på seg selv enn på all verdens eksperter. Ett av de første feltene de må ta igjen kontrollen knytter seg til strømsektoren - og ikke minst til driften av våre helseinstitusjoner.
