Økonomiske sjokk har en tendens til å inntreffe når folk flest minst venter det. Finanskrisen i 2008, oljeprisfallet i 2014 og virkningene av koronapandemien i 2020 er alle eksempler på det. Likevel aksepterer de aller fleste at uforutsette kriser kan oppstå fra tid til annen. Den samme forståelsen har ikke like mange for at regjeringen ikke har gjort mer for å forhindre den dramatiske situasjonen norske strømkunder nå befinner seg i.

For i lang tid har det vært kjent at den anstrengte kraftsituasjonen Europa nå står i, før eller siden ville smitte over på norske strømpriser dersom det ikke ble tatt nødvendige politiske grep. Allerede i sommermånedene i år var flere kraftanalytikere bekymret for at høye priser på gass, kull og CO2-kvoter i europeiske land, kombinert med jevn krafteksport ut av Norge kunne føre til en dyr vinter for norske strømkunder.

Fremskrittspartiet var tidlig på ballen og foreslo derfor allerede i august i fjor, at den daværende Høyre-regjeringen burde fjerne hele elavgiften og stanse elektrifisering av sokkelen med strøm fra land. Det ville redusert strømprisene og etterspørselen etter kraft betydelig. Høyres stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle avviste utspillet kontant, og uttalte blant annet at hun ikke tok Frp-forslaget «så veldig alvorlig», fordi det tross alt var valgkamp.

Da Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok over regjeringskontorene et par uker senere under mantraet om at det nå skulle være vanlige folks tur – tok mange dem på alvor. Men fraværet av konkrete løsninger fra den nye regjeringen, fortsatte å stige gjennom høsten i takt med de stadig høyere strømprisene. For Frp tok tålmodigheten slutt i oktober. Da fremmet vi på nytt et forslag i Stortinget om å fjerne hele elavgiften og merverdiavgift på strømforbruk ut året, et strakstiltak som virkelig ville ha monnet for å redusere folks strømregning.

Regjeringspartiene svarte raskt med å stemme ned også dette forslaget, på tross av det hadde blitt kjent at både staten og Ap/Sp-styrte kraftkommuner iløpet av 2021 har tjent rekordstore summer betalt inn av befolkningen gjennom avgifter på strøm. I Frp satt vi oss derfor ned for å finne nye treffsikre forslag som kunne iverksettes hurtig, og som ville komme et bredt lag av befolkningen som nå sliter med høye strømpriser til gode.

I november ble det kjent at Norge så langt i 2021 hadde vært nettoeksportør av kraft til utlandet tilsvarende årsforbruket til over 800.000 norske husstander. Samtidig har vannmagasinene langt lavere fyllingsgrad enn i normalår, noe som bidrar til å presse opp strømprisene. Frp fremmet raskt et forslag til hastebehandling i Stortinget, der vi blant annet foreslo å begrense krafteksporten til utlandet for å ta kontroll over de galopperende strømprisene.

Vi håpet da at Senterpartiet i det minste ville vise støtte for forslaget. Etter valget i høst gikk partiet nemlig hardt ut og lovet å begrense eksporten av kraft til utlandet. Nå har de tilsynelatende snudd 180 grader. Sammen med Arbeiderpartiet stemte Senterpartiet ned også dette Frp-forslaget, kort tid etter at regjeringen i tillegg avviste et annet Frp-forslag om å utbetale 4.000 kroner til alle landets husstander for å kompensere for økte strømpriser.

I desember og nå i starten av januar, har regjeringen forsøkt å gi inntrykk av at de tar situasjonen mange strømkunder nå står i på alvor. Regjeringens siste forslag er å kompensere landets husstander med 80 prosent når kraftprisen overstiger 70 øre per kilowattime. Likevel fortsetter det å renne inn med tilbakemeldinger fra vanlige folk som sitter hjemme og fryser fordi de er tvunget til å spare strøm, og fra næringslivet og landbruket om at den foreslåtte støtten ikke holder mål. Og hvem kan egentlig klandre disse, når regjeringen i praksis vil lansere en ordning som gjør det mer enn dobbelt så dyrt å bruke strøm sammenlignet med normalpris, og som i tillegg utelater store deler av privat næringsliv, landbruk og industri fra å få en eneste krone i kompensasjon?

Fremskrittspartiet foreslo derfor i Stortinget denne uken å innføre en midlertidig makspris på strøm på 50 øre per kilowattime for alle landets strømkunder, inkludert næringslivet. Dette vil gi nødvendig forutsigbarhet og en overkommelig strømpris gjennom de kalde vintermånedene. Ikke overraskende har regjeringen også vært avvisende til dette forslaget, selv om det nå heldigvis ser ut til å være bevegelse også hos flere andre opposisjonspartier.

Vi trenger nå et politisk krafttak for å gi innbyggerne og næringslivet en håndsrekning i en svært utfordrende tid for mange av landets strømkunder. Gjennom hele høsten har regjeringen vært bakpå og kontant avvisende til samtlige av Frps forslag for å redusere strømprisene.

I sum kan det se ut til at vi har fått en regjering som virker nærmest handlingslammet mot å finne kompenserende tiltak som treffer bredden av befolkningen og næringslivet, i det som nå utvikler seg til å bli en økonomisk krise i Norge. Hvis ikke Støre og Vedum snart endrer holdning, vil dette gå inn i historiebøkene som strømkrisen der regjeringen glemte vanlige folk.