Kristiansund var i sin tid verdens viktigste klippfiskby. Men byen har også mye annen rik fiskerihistorie. Vi var landets største trålerby (både drift og bygging) og vi var Norges siste store sildeby. Vi var også i sin tid Norges ledende by når det gjelder mottak og produksjon basert på levendesei. Filet- og frossenfiskindustrien ble skapt i Kristiansund. Nå er det på høy tid at vi tar vare også på denne historien. Den omhandler ikke bare fisk, men også all virksomhet som ble bygget opp i og rundt fiskerinæringen.

Vi trenger et samlet fiskerimuseum

Vi har et klippfiskmuseum i Kristiansund, men for å komplettere dette museet bør vi bygge opp et fullverdig fiskerimuseum hvor vår rike historie kan dokumenteres. Dette må være en viktig oppgave for Nordmøre Museum som skal flytte til det nye Kulturhuset. Snart får vi også et Campus. Det å kunne lage en skikkelig utstilling til disse begivenhetene kan være første steg på å dokumentere også vår nyere historie. Den er vel så rik og fargerik som klippfiskhistorien. Men den nære historien er lett å glemme. Men vi må ikke glemme den.

Viktig å formidle historien

For min egen del har jeg vært opptatt av fiskerinæringen i hele mitt voksne liv. Det at jeg fikk gleden av å jobbe også med denne del av vårt næringsliv i mine mange år som journalist, har gitt meg god innsikt og kunnskap om hvor viktig fiskeriene har vært for Kristiansund og Nordmøre.

Sammen med Åge Olsen og Terje Holm har jeg i de siste månedene jobbet mye med bokprosjektet ”Havets Sølv Kystens Gull”. I denne boken som nå er gått til trykking har vi dokumentert en fantastisk historie – ikke bare for byen, men også for de omliggende kommunene. Det å formidle den historien man selv har vært med på gjennom egne bilder og tekst vil forhåpentlig medføre at også våre offentlige organer nå bidrar til å realisere drømmen om et skikkelig fiskerimuseum i byen.

Vi har mye å være stolte av

Heldigvis har mange privatpersoner tatt vare på gamle skatter fra en svunnen fiskeritid. Det er samlinger både på Averøya, på Smøla og ellers rundt om. Men nå er det på tide at denne historien blir samlet og dokumentert i et stort fiskerimuseum i Kristiansund. Vi har klippfiskmuseet. Kanskje det kan være utgangspunkt også for å lage et samlet fiskerimuseum. Vågen er jo et unikt historisk område allerede med Mellemværftet og alle andre kulturskatter.

Jeg vet ikke hvor mye plass Nordmøre Museum får i det nye kulturhuset. Men etter det jeg har sett blir det stadig mindre areal til museet. Mitt syn har hele tiden vært at Nordmøre Museum burde samle alle sine aktiviteter i Vågen. Men det toget er vel gått. Men skal vi lage et dokumentasjonssenter for fiskerinæringens betydning i Kristiansund, må vi samle det i Vågen.

Mye innovasjon revolusjonerte fiskerinæringen

I sildeboka skriver vi om samspillet mellom sildefiskere og industrien på 1960-tallet. Det var en innovasjon og utvikling i byen og i nabokommunene som bidro til å utvikle det moderne fiskeri. Brunsviken lagde nye kraftblokknøter i nylon. Kraftblokkeventyret ble utviklet av Malo, Heinsa, Hov og Bjørshol. Triplexen Kollbjørn Bjørshol utviklet for moderne ringnotfartøyer ble og er et verdensprodukt. Men det var også mye annet som satte Kristiansund på kartet.

Kristiansund var den ledende trålerbyen i Norge før og etter krigen. Samspillet med de gamle trålfiskerne ga eventyret rundt Storvik og Sterkoder når det gjelder utvikling av den moderne trålerflåten.

Frossenfiskens vugge

Mange er kanskje ikke klar over det. Men den moderne filet- og frossenfiskindustrien ble utviklet i Kristiansund. I kommunene rundt var det en stor flåte med seisnurpere som i mange år fisket sei som ble ført levende til industribedriftene på Heide og Norfinn for å nevne noen. Bendix Heide senior bidro til bygge opp Findus i Hammerfest. Fortsatt finnes maskiner og utstyr som kan brukes i et dokumentasjonssenter. Snart rives Astra. Kanskje står det maskiner der som bør bli tatt vare på? Utrangerte filetmaskiner trenger ikke å være «brom».

Vi glemte fiskeriene

Kristiansund har vært en stormakt i norsk fiskeri. Da oljevirksomheten startet opp i Norge, ble Kristiansund valgt som hovedservicebase. Det var et viktig og godt valg – og Vestbase og all annen oljevirksomhet har betydd enormt mye for byen. Da ga også grunnlaget for flyplassen og for fastlandsforbindelsene. Men vi glemte fiskeriene. Det er og blir ett av de største feilgrep som har skjedd i nyere tid.

Havrommet er vår fremtid

Men det er ikke for sent å dokumentere fiskerihistorien. Ellers ser vi i dag at nye bedrifter tilknyttet fiskerinæringen er på vei opp igjen i Kristiansund. Byen var i sin tid en stor sjøfartsby. Nå bygger Aquaship seg opp som et av verdens største rederier for levendetransport av laks. Bare de siste tre årene er det investert tre milliarder i nye båter. Vi har også alt som skjerf rundt det gamle trandamperiet til Ulrik Olsen. Rieber-konsernet satser på utviklingen av marine oljer. En spennende bedrift.

Ellers har vi heldigvis mange fiskeribedrifter rundt på Nordmøre som har holdt det gående i alle år.

Virksomheten rundt olje- og gass vil bli trappet ned. Men som før vil nordmøringene finne nye muligheter i havrommet. En ny æra ligger åpen for den stolte fiskeribyen Kristiansund. I dag har vi mange mennesker i byen og på Nordmøre ellers som ser mulighetene. La de lykkes.

Så et aldri så lite hjertesukk til slutt: Legg janteloven vekk. Gjør vi det vil byen igjen oppleve en rik fremtid.