Lørdagsrevyen 15. januar hadde et langt innslag om kraftsituasjonen. Innslaget viste at det er stor motstand mot å angripe vernede vassdrag, og at noe mer energi, men ikke veldig mye, kan hentes ut ved oppgradering av eksisterende vannkraft. Det sentrale budskapet i reportasjen var tydelig: Skal vernede vassdrag reddes, må vi ifølge NVEs sjef Kjetil Lund bygge ut mer vindkraft på land!
Etter en (fossildrevet) helikoptertur til Blåsjøen, Europas største vannmagasin, og et Statkraftdirektør-guidet besøk på kraftverket som bruker vannet fra Blåsjøen, bankes hovedbudskapet inn av journalisten, Ole Reinert Omvik: «På veien ned fra Blåsjøen passerer vi den kraftformen NVE-sjefen tror vil være den viktigste for å løse utfordringen framover.» Mens kameraet fortsetter å følge vindturbinene i et vindkraftverk på land, får vi høre Kjetil Lund si dette: «Vindkraft på land og til havs har stort potensiale.» Reportasje slutt!
Seerne som kom inn mot slutten av innslaget måtte nødvendigvis få det klare inntrykk av at Kjetil Lunds, og dermed NVEs, konklusjon på «kraftkrisen» er at løsningen er å satse på mer vindkraft på land. Stemmer så dette med det Kjetil Lund hadde sagt tidligere i intervjuet med journalist Omvik? I så fall var det klippet bort fra det som kom på lufta. Du kan sjekke selv, innslaget ligger på NRK. Dette innslaget var i det hele tatt godt håndverk i øvelsen manipulerende måte å lage nyheter på!
For hva var det Kjetil Lund sa i intervjuet? Det som inngikk i innslaget stemmer i alle fall ikke med det som åpenbart var ment å bli «etterlatt inntrykk»: Skal verna vassdrag reddes, må vi bygge mer vindkraft på land.
Lund viste fram en graf som bekrefter at energibehovet øker i årene som kommer. Han kommenterte grafen slik: «Vi forventer en sterk økning i kraftforbruket fram mot 2040. Betydelig økning.» Journalisten ville vite hva NVE mente om bygging i vernede vassdrag, og Lund svarer: «At det neppe er mye kraft å hente i verna vassdrag, uten å gå inn i indrefileten av naturen, som nasjonalparker og slike ting.»
Så sier han dette i innslaget om de ulike mulige løsningene: «Hvor mye vindkraft vi ønsker å bygge ut, er et valg. Hvor mye vannkraft vi ønsker å bygge ut, er et valg. Hvor mye vi vil elektrifisere sokkelen, er et valg. Det er ikke anslag som bare blir sånn. Hva det blir, kommer an på hvilke valg og retninger vi som samfunn tar i årene framover.» I sum: Kjetil Lund viser til at det er politiske valg som vil avgjøre hva vi satser på. Ikke noe han sier i innslaget gir grunnlag for at journalisten skal klistre ham til å mene at vindkraft på land spesielt er «løsningen» på kraftkrisen.
Det journalisten også unnlater å gjøre, er å la Kjetil Lund si noe om hvorvidt NVE mener vi får mangel på strøm de kommende ti-årene. Hvis han har spurt om det, er det kuttet. For Lund ville nok da ha vist til andre deler av den samme NVE-analysen som har grafen med det økende behovet. I den utredningen finnes også denne tabellen:
Kategori | 2021 | 2025 | 2030 | 22040 | |
Forbruk (Twh) | Nettap og annen bruk | 11 | 11 | 11 | 10 |
Husholdninger og tjenesteyting | 66 | 65 | 62 | 60 | |
Landbasert industri og datasentre | 50 | 53 | 59 | 66 | |
Petroleumsnæringen | 09 | 12 | 15 | 15 | |
Transport | 02 | 04 | 08 | 15 | |
Hydrogenproduksjon | 00 | 01 | 04 | 07 | |
SUM | 138 | 146 | 159 | 174 | |
Produksjon (Twh | Vannkraft | 138 | 142 | 145 | 149 |
Landbasert vindkraft | 18 | 18 | 18 | 21 | |
Havvind | 00 | 00 | 00 | 07 | |
Solkraft | 00 | 01 | 02 | 07 | |
Annen Termisk | 01 | 01 | 01 | 01 | |
SUM | 157 | 162 | 165 | 185 |
Forbruk og produksjon i TWh, kategorisert
Kilde: NVE
Her viser NVE at vi vil ha overskudd av kraft fram til 2040, som er så langt som tabellen går, uten en eneste ny vindturbin! Tabellen viser at NVE antar det kommer 3 TWh ny vindkraft på land, etter 2030, i tillegg til de 18 TWh som er bygd. Hvis de 3 TWh-ene ikke blir bygd, vil det bare føre til at overskuddet i 2040 reduseres fra 11 til 8 TWh.
Det inntrykket som ble skapt i Lørdagsrevyen, svekkes ikke av at journalisten i et kort innslag i Søndagsrevyen lar Kjetil Lund uttale seg positivt om energieffektivisering. Det kan ifølge journalisten gi utbygging av «færre» vindparker. Han har tydeligvis ennå ikke fått med seg at vi faktisk ikke trenger noen nye «vindparker». Eller han vil ikke vite det.
Hvorfor gjør så journalisten dette? Det er ikke godt å si. Enten lager han en reportasje uten å ha satt seg inn iden faktiske situasjonen på energiområdet, eller så lager han bevisst en reportasje som kunne vært laget av et PR-byrå som jobbet for Norwea, vindkraftprodusentenes organisasjon. Hva som er mest kritikkverdig kan diskuteres!
Av: Hogne Hongset, rådgiver i Motvind Norge