Ikke bare har Norge mistet sin egenutbygde vannkraft til Europas felles kraftmarked og må betale dyrt for den etter i fellesskap ha muliggjort at vi ble selvforsynt med elektrisitet. Både hva angår ingeniørarbeid, arbeidskraft og økonomisk. Vi mister i tillegg ekspertisen og ikke minst identitet som en vannkraftnasjon som har bygd seg opp til det Norge vi kjenner i dag. I stedet for å videreutvikle vår felles vannkraft ved å effektivisere den, lar vi utenlandske selskaper bygge subsidierte ubrukelige vindkraftverk med skattefritak i norsk natur.
Ca. 65 prosent av vindkraftverkene på norsk territorium er utenlandskeid via del- eller heleierskap. Andelen vil øke fremover. I tillegg er de fleste småkraftverk på utenlandske hender. De fleste tyske selskaper.
Uten vår ekspertise og kunnskap om å temme vannkraft og se verdien av felles nytte av den til nasjonens beste, ville vi nok ikke vært i stand til å ta hånd om eller takle oljealderen på den måten som vi gjorde og har gjort. Vi sørget for statlig eierskap og hadde ekspertise til raskt å kunne lede utvikling av lete og produksjonsutstyr selv. På grunn av stor faglig kunnskap innen både kraftproduksjon og industri på land i tillegg til i maritim sektor i alle ledd.
Både ved vannkraftens inntog, som faktisk kan spores tilbake til 1200-tallet, men som energi til produksjon av elektrisk kraft i Norge fra slutten av 1800 tallet og til oljealderens begynnelse for drøye 50 år siden, forsto våre folkevalgte verdien av selvråderett og kontroll over ressursene.
Slik situasjonen er i dag er både politisk styring overgitt til EU gjennom medlemskapet i ACER, som er EU sitt felles energibyrå og de frie markedskrefter. Energiloven fra 1990 som opprinnelig ble utformet for å skulle sikre hele Norge lik kraftpris og sikker strømtilførsel, anvendes i dag til å muliggjøre mest mulig eksport av kraft. ACER avtalen omfatter forøvrig også norsk gassproduksjon i tillegg til vannkraft og andre mer eller mindre fornuftige måter å fremstille elektrisitet på.
De siste månedene har de fleste i landet fått føle konsekvensene av norsk kraftpolitikk overlatt EU. At ikke hele nasjonen ennå har fått flerdoblet strømutgiftene sine kommer av at linjenettet ikke er utbygd nok til å kunne få strømmen sørover og til utenlandskablene. Dette vil komme og det er du som betaler for utbygging via økt nettleie. I tillegg til subsidiert vindkraftproduksjon frem til og med 2035 og utbygging av linjenett som kreves til alle vindkraftverk.
I mellomtiden går opptil 100 år gamle vannturbiner rundt i våre felles vannkraftverk med sterkt nedsatt virkningsgrad grunnet slitasje og det faktum at skatteregler gjør at det ikke har vært lønnsomt å skifte ut og oppgradere vannkraftverk. Nyere mer effektive turbiner og generatorer finnes men Norge har neglisjert og fortrengt at vi er en vannkraft og dermed industrinasjon på grunn av kløkt, klokskap og flittige landsmenn. De samme politiske partiene som klokelig nok så viktigheten i alt jeg har beskrevet, har i dag hovedansvaret for at Norge i praksis er i oppløsning som velferdsstat.
Vi har dessverre knapt hørt om eller opplevd de voldsomme konsekvensene dagens kraftpolitikk, eller mangel på sådan, vil innvirke på industri, jordbruk og næringsliv i Norge. Kraften ebber ut.
Kilder:
